Nominert til Årets verk: "Bristol Silence" av John Andrew Wilhite-Hannisdal

Begrunnelse

Verket er omfattende og mangefasettert. Bruken av sangere og instrumentasjonen trekker på arven fra kabarét-tradisjon så vel som moderne komposisjon og større verker innen kunstjazz. "Bristol Silence" forteller en sterk og viktig historie fra andre verdenskrig i Norge, og er løselig inspirert av det originale Bristol-orkesteret. Verket aktualiserer musiker og kunstnerrollen i møte med samfunnet, okkupasjonen og nazistene. Verket inneholder tradisjonell komposisjon og gir samtidig rom for håndplukkede, egenartede musikere til utfoldelse i improvisasjoner, noe som blir integrert i verket på en svært vellykket måte. Fra Musikkfaglig Utvalgs begrunnelse

Komponisten om verket

Dette er et verk jeg har ønsket å skrive i flere år. Det er en alvorlig historie; jeg visste at under Nazi-okkupasjonen ble Hotel Bristol en slags festpalass for nazioffiserer og deres kollaboratører. Men da jeg hørte at husorkesteret som spilte på Hotel Bristol – Bristolorkesteret – ble til Norges Kringkastingsorkester (KORK), forsto jeg at dette materialet var enormt, og berørte bredere temaer av moderne relevans: ondskapens banalitet; smertens og skyldens uuttrykkelighet; hvor lett det er å lukke øynene og kose seg mens andre lider.

Men hvordan behandler man så ekstremt etisk følsomt og komplekst materiale? Jeg ønsket absolutt ikke å anklage musikerne i Bristolorkesteret for å ha vært nazister – det var de ikke. Noen medlemmer av ensemblet turnerte og spilte inn med tyske ensembler, mens andre var med i motstandsbevegelsen. Stykket ble derfor mer komplekst, og jeg ble mer interessert i stillheten som omkranset deres musikk. Det første jeg gjorde var å gå gjennom arkivopptakene av Bristolorkesteret, og bruke algoritmiske programmer for å fjerne musikken lag for lag, slik at kun "stillheten" i opptaket gjenstod – lyden av platens sus, knitringen fra dens skadede overflate, lyden av rommet der opptaket ble gjort. Deretter jobbet jeg med ensemblet mitt for å finne ut hvordan vi kunne "spille" denne stillheten. Det ble det konseptuelle frøet til dette stykket: å spille stillheten; å spille det som ikke hadde blitt sagt eller sunget. Andre "stillheter" fra denne epoken ble også utforsket, som stillheten i modernistisk poet Gunvor Hofmos dikt "Vårkveld", som beskriver skogens stillhet etter at hennes elsker, Ruth Maier, ble deportert til Tyskland og drept. John Andrew Wilhite-Hannisdal, komponist