Opphavsrett

26. mai 2021

En veileder til deg som skaper musikk.

Hans Marius Graasvold / Advokatene Graasvold & Stenvaag

Hva har jeg opphavsrett til?

Du som komponerer musikk får opphavsrett til det du skaper. Du blir det åndsverkloven omtaler som opphaver.

Skaper du musikk sammen med andre, får dere opphavsrett til denne musikken i fellesskap. I slike tilfeller må du forvalte dine rettigheter i samråd med den eller de du har opphavsrett sammen med.

Dersom du bearbeider musikk andre har skapt, får du opphavsrett til musikken i den bearbeidede formen. Du kan imidlertid bare forvalte dine rettigheter i samråd med den eller de som har opphavsretten til det opprinnelige verket.

Opphavsretten oppstår i det øyeblikket du skaper verket.

Hva betyr det at jeg har opphavsrett?

Som opphaver bestemmer du – og ingen andre – hvordan din musikk kan brukes, og hvem som kan bruke den.

Opphavsretten gir deg enerett til å bestemme nær sagt enhver form for bruk av musikken i det offentlige rom. Du avgjør også om musikken skal trykkes og utgis på noter, om den skal legges ut på nettet, hvorvidt den skal spilles inn og utgis på strømmetjenester, CD eller annen måte, om den skal brukes i film, TV eller spill eller fremføres på konserter.

Opphavsretten gjelder musikken du skaper, i både opprinnelig og bearbeidet form. Det betyr at ingen kan bearbeide din musikk uten samtykke fra deg.

Opphavsretten gjelder også bruk av deler av din musikk, for eksempel ved sampling eller ved avspilling av mindre deler av et innspilt verk i radio.

Kan andre bruke musikk som jeg har skapt?

For at andre enn du som har skapt musikken skal kunne bruke den som beskrevet over, må de enten ha samtykke fra deg eller hjemmel i lov. Har de ingen av delene, kan de ikke bruke musikken din.

Samtykke kan gis på mange måter – muntlig, på e-post, eller gjennom en avtale. Norsk Komponistforening anbefaler alle å bruke skriftlige avtaler i enhver sammenheng hvor dere skal gi andre rett til å bruke musikken deres. I en skriftlig avtale er det viktig å være så presis som mulig, blant annet om følgende:

For hvilke konkrete utnyttelsesformer gjelder avtalen?
Skal avtalen gjelde for en begrenset periode?
Gir avtalen den andre enerett til å bruke musikken, eller gir den også bruksrett til flere?
Hvor mye skal du ha betalt?

Den du inngår avtale med kan ikke bruke musikken på andre måter enn det som konkret er angitt i avtalen. Dersom en avtale er uklar på dette punktet, følger det av åndsverkloven at avtalen skal tolkes innskrenkende i din favør. Med andre ord: er det usikkert om du har gitt dem rett, så har du ikke det.

Åndsverkloven gir i enkelte tilfeller rett til å bruke andres verk uten å be om lov. For mange er sitatbestemmelsen det mest kjente eksemplet, som i noen tilfeller gir rett til å sitere fra andres verk. Sitatbestemmelsen gir imidlertid sjelden rett til å sitere fra musikkverk: Her er det avtale som gjelder.

Kan jeg bruke musikk som andre har skapt?

Dersom du vil bruke musikk som andre har skapt, må du ha samtykke fra den som har opphavsrett til denne musikken. Dette gjelder for eksempel dersom du vil fremføre musikken offentlig i orkester, spille den inn eller sample innspilt musikk i forbindelse med produksjon av egen musikk.

Samtykke innhenter du i mange tilfeller fra den eller de som har skapt verket (eller deres arvinger). Du kan også henvende deg til komponistens forlag eller plateselskap. En rekke typer bruk klareres kollektivt av organisasjoner som forvalter rettigheter på vegne av opphaverne; TONO og Nordisk Copyright Bureau (NCB).

Musikk skrevet av opphavere som har vært døde i mer enn 70 år kan benyttes fritt, i den forstand at du ikke behøver innhente samtykke. Man sier gjerne at verket har falt i det fri. Men husk: du må alltid, og uansett, kreditere opphaveren.

Jeg skal inngå en avtale. Hva bør jeg gjøre?

Inngå alltid skriftlig avtale.

For bestillingsverk anbefaler NKF at man bruker Normalkontrakten for bestillingsverk. Denne kan lastes ned fra våre nettsider.

Medlemmer av NKF må gjerne ta kontakt med administrasjonen før inngåelse av avtaler. Vi hjelper med råd og innspill, og tilbyr også veiledning fra advokat ved behov.

Du skal alltid krediteres!

Du skal krediteres i alle sammenhenger hvor din musikk utgis eller fremføres offentlig. Dette følger av åndsverkloven, og du kan ikke gi bort eller gi avkall på denne rettigheten. Måten du krediteres på vil naturlig nok variere alt etter hva slags bruk det er snakk om. Men du kan alltid kreve at du skal krediteres.

Å bli kreditert innebærer som et minimum at du navngis. I enkelte tilfeller bør det i tillegg oppgis hvor musikken opprinnelig er publisert, for eksempel hvem som sitter på musikkforlagsrettighetene.

Enkelte av dine rettigheter forvaltes av en organisasjon

Det er ikke alltid en praktisk løsning at du selv skal måtte klarere bruken av din musikk. For eksempel er det ikke håndterbart om en radio- eller TV-kanal skal måtte klarere rettighetene til alt innhold de sender med hver enkelt rettighetshaver. I Norge, og i de fleste andre land, har vi derfor opprettet systemer for kollektiv klarering av rettigheter på dine vegne, gjennom organisasjoner som representerer deg. TONO og Nordisk Copyright Bureau (NCB) er eksempler på slike organisasjoner, og som forvalter rettigheter spesifikt på musikkområdet.

TONO: TONO klarerer offentlig fremføring av musikk og andre åndsverk på vegne av rettighetshavere som har forvaltningsavtale med dem. Dette gjelder bl. a. live-fremføring av musikk og bruk av innspilt musikk i radio, TV og på internett. TONO samler inn vederlag for denne bruken, og fordeler videre til de respektive rettighetshaverne.

NCB: Den som vil spille inn og utgi musikk, eller lage en audiovisuell produksjon som inneholder musikk, må først ha en tillatelse fra NCB (Nordisk Copyright Bureau). NCB gir denne tillatelsen på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag som eier rettighetene til musikken.

Nedenfor finner du lenker til de andre organisasjonene som på ulike områder forvalter rettigheter på dine vegne.