Strategiplan for NKF 2023–2025

1. november 2023

Styret i Norsk Komponistforening har evaluert strategiplanen for inneværende periode, og vedtatt en ny for perioden 2023-2025. Her følger situasjonsbeskrivelsen og ny plan.

Strategiplan 2023-2025 vedtatt av styret i NKF, oktober 2023

Norsk Komponistforenings formål er ifølge vedtektene å ivareta sine medlemmers kunstneriske, økonomiske, faglige og sosiale interesser.

NKFs SAMFUNNSOPPDRAG:
Norsk Komponistforening skal bidra til frie, unike kunstneriske uttrykk for å skape refleksjon og opplevelser i et raust, åpent og tolerant samfunn. Ytringsfrihet er avgjørende for kunstnerisk frihet. Derfor må mulighetsrommet for nyskaping og uredd kulturell produksjon vernes og fremmes.

Vi arbeider for at det skal være mulig å skape et mangfold av unike kunstneriske uttrykk som gir sterke opplevelser, skaper debatt, dialog og samarbeid. Norsk Komponistforening arbeider ikke bare for komponistene, men også for musikkens utvikling. Vi jobber for de godene samfunnet høster av at kunstnere skaper musikk av høy kunstnerisk kvalitet, og av at denne er tilgjengelig for publikum. En forutsetning for denne virksomheten er at komponister står fritt til å uttrykke seg gjennom sin musikalske kunst, og har reelle muligheter og gode økonomiske rammevilkår for å utøve sitt yrke.

Foreningen har en sterk tradisjon for å arbeide langsiktig. Vi arbeider systematisk og basert på kunnskap, og vi skal benytte oss av kompetansene som finnes blant medlemmene og i foreningens administrasjon. Vi har også en tradisjon for å tenke nytt når det gjelder utvikling av politiske og strategiske løsninger på utfordringer komponister møter i sin hverdag. Dette er metoder foreningen skal benytte også i den kommende strategiperioden.

Situasjonsbeskrivelse

Fakta

De foregående årene

Komponister har en lav gjennomsnittlig inntekt fra sitt kunstneriske virke, og de færreste profesjonelle komponister kan leve av å skrive musikk alene.

Det er økende konkurranse om midler som går til finansiering av bestillingsverk. Vederlagsinntektene fra bruk av musikk har de siste 20 årene sunket betydelig – og de synker fortsatt. Selv om de offentlige kulturbudsjettene øker, så øker også antallet kunstnere mer og det blir derfor i gjennomsnitt mindre inntekter på hver.

Vi ser også endringer i musikkbruken. NRK har i løpet av de siste 10 årene endret sitt programtilbud, og gir nå mindre plass til kunstmusikken enn tidligere. Videre gjorde nedleggelsen av Rikskonsertene at omlag 600 konsertfremføringer forsvant, og vi har gjennom Repertoarundersøkelsen 2019 sett at de offentlig finansierte institusjonene ikke tar det ansvaret for nyskaping og ivaretakelse av vår musikalske umiddelbare fortid som vi mener at de bør ta.

Fra 2012 til 2016 sank derfor antallet konsertfremføringer av NKF-medlemmers musikk med omlag 1200 konserter. Dette gjorde at NKF fra 2016 og fremover fokuserte på andelen norsk musikk hos NRK, i institusjonene og hos festivalene. Tall fra TONO viser at antallet fremføringer økte igjen frem mot 2019, før pandemien satte en sterk brems på denne utviklingen. Situasjonen pr. januar 2023 er ikke kartlagt, men det er grunn til å tro at aktiviteten i norsk eller internasjonalt musikkliv fortsatt ikke er helt tilbake på 2019-nivå basert på inntektsutviklingen i TONO.

Vi har også sett en utvikling hvor musikk som kunstform har fått mindre mediedekning og offentlig omtale, og i mange tilfeller taper i kampen om publikums oppmerksomhet. Selv om publikum har tilgang til all verdens musikk, styrer algoritmene samfunnets oppmerksomhet mot en mainstream, og ikke mot de smalere uttrykkene som til sammen skaper mangfoldet. Det får konsekvenser for både samfunnet, den enkelte lytter og for komponisters muligheter til å skape kunst på profesjonelt nivå.

NKF har de siste årene lykkes med å få enkelte kulturpolitiske gjennomslag. Disse har gitt noe styrkede offentlige støtteordninger som kommer komponister til gode. Samtidig har foreningens økonomi vokst betydelig fra 2016, som følge av sterkt økt totalomsetning i TONO. Dette har gjort det mulig for foreningen å utvide omfanget av støtteordninger for komponister (og norsk musikkliv generelt), og å styrke det politiske arbeidet. Telemarksforsknings Kunstnerundersøkelse 2021 viser da også at komponister har klart å holde følge med den generell lønns- og prisveksten i samfunnet, men de har ikke klart å heve det generelle inntektsnivået ut over dette.

Fakta

De neste årene

Det er grunn til å tro til at mange av tendensene vi har sett knyttet til komponisters kår de siste årene også vil gjøre seg gjeldende i de kommende.

NKF har bygget opp en sterk metodikk for å møte disse utfordringene og vi skal i den kommende perioden styrke dette ytterligere.

Parallelt skal vi delta i arbeid med å kartlegge ringvirkningene, de potensielle utfordringene og mulighetene som generativ KI kan gi oss. I disse spørsmålene vil vi ha ett øye på de politiske og økonomiske konsekvensene, først og fremst knyttet til opphavsrettslige spørsmål, og ett på de kunstneriske problemstillingene utviklingen kan ha for oss som komponister. I maskinlæringen dukker det opp uante, såkalte emergente egenskaper og kunnskap man ikke kunne forutse på forhånd. For å prøve å forstå hvordan disse KI-programmene virker, må de utforskes og undersøkes gjennom praksis.

For foreningens medlemmer ligger det gode muligheter til å bruke vår kunstneriske kompetanse og metode til å undersøke denne teknologien, og ikke minst reflektere rundt virkningene av den, på kunsten og samfunnet som helhet. Alene og sammen med våre allierte i Kunstnernettverket, i paraplyorganisasjon ECSA og våre representanter i TONO skal vi også arbeide for at rammevilkårene for komponister og skapende kunstnere ikke blir forringet som følge av den teknologiske utviklingen.

I 2023 har foreningen, på grunn av nedgang i TONOs inntekter som følge av pandemien, en noe svakere økonomi enn foregående år, og vil måtte gjøre prioriteringer for å balansere budsjettet. Det er foreløpig ukjent hvor langt pandemiens konsekvenser vil strekke seg, men TONOs generelle utsikter er likevel gode. Det kan i de neste årene bli sterkere press på de kulturelle midlene både fra eksternt og internt hold. Foreningen må derfor aktivt følge med på utviklingen for å skape et sterkt grunnlag for foreningens økonomiske fundament som danner basisen for alt arbeid som gjøres i foreningen.

TONO skal i løpet av 2023 innføre et nytt avregningssystem. Også dette kan komme til å legge press på de kulturelle midlene, dersom utslagene av dette blir store for enkelte grupper av komponister. Det er derfor svært viktig at NKF bygger tillit til organisasjonene i det omkringliggende landskapet, og viser at vi arbeider for et bredt lag av komponister med et mangfold av bakgrunner og musikalske uttrykk. Ikke minst er organisasjonen avhengig av denne tilliten for å ha sterk legitimitet i det politiske arbeidet for å bedre komponisters rammevilkår, og sikre samfunnets tilgang til musikalsk kunst av høy kvalitet.

Målsettinger og prioriteringer 2023-2025

NY NORSK MUSIKK – BRUK OG NYSKAPING
Det er bruken av musikken og tilrettelegging av at ny musikk komponeres som danner grunnlaget både for komponisters virksomhet og for det musikalske tilbudet samfunnet får. Økt bruk av ny musikk gir komponister anledning til fortsatt skapende aktivitet, som igjen gir publikum et rikere tilbud. Å øke bruken av ny norsk musikk er derfor sentralt for NKF. Det gjelder både konsertfremføringer, utgivelser i form av fonogram o.l., digital avspilling, kringkasting, og noteutgivelser m.v.

NKF skal fortsatt fokusere på økt bruk av ny norsk musikk, og arbeide for at både offentlig og privat finansiering til nyskaping styrkes.

Vi ønsker å:
a) øke antallet urfremføringer i offentlig finansierte institusjoner til 10 prosent av totalt antall verk.
b) øke andel ny norsk musikk (nyere enn 30 år) i offentlig finansierte institusjoner til 20 prosent av total spilletid.
c) få innført krav til 40 prosent norsk musikk også for NRK Klassisk og Jazz, og arbeide for at NRK prioriterer redaksjonell behandling av musikk som kunstform.
d) øke antallet fonogramutgivelser av norsk kunstmusikk med 15 prosent.
e) øke den generelle bruken av norsk musikk.

For å få til dette vil vi:

I. få på plass finansieringsordning for institusjonene som forplikter til økt bestillingsaktivitet.

II. styrke bestillingsverkordningen i Norsk kulturråd.

III. arbeide for klarere føringer for bred bruk av ny musikk i offentlige tilskuddsbrev.

IV. ha informasjons- og påvirkningsmøter med institusjonene.

V. lage en ny repertoarundersøkelse.

VI. lage oversikt over antall fonogramutgivelser p.t.

VII. gjøre generelt informasjonsarbeid om norsk musikk og kunnskapen vi har om dagens situasjon.

VIII. øke aktiviteten i Aurora.

IX. arbeide for styrket publiseringsstøtte hos Norsk kulturråd.

X. ha egne støtteordninger (Ekspress konsertstøtte etc.) for aktører som kan antas å øke bruken av norsk musikk, der vi tror det kan ha god effekt på bruk og nyskaping.

BEDRE RAMMEVILKÅR FOR KOMPONISTER
Selv om bruken og nyskapingen skulle øke fremover er det ikke gitt at dette gir positive resultater for komponister og samfunnets tilgang til musikk. Rammevilkårene, som honorar- og vederlagsnivåer, og offentlige støtteordninger og lovverk må også støtte opp under en positiv utvikling. NKF har derfor vedtatt et politisk program som tegner opp standpunkter for styrking langs alle disse aksene. Dette programmet skal være førende også i den kommende strategiperioden. NKFs styre har i tillegg opprettet et eget forhandlingsutvalg som skal utvikle og utvide NKFs avtaler om honorarer og vederlag til å inkludere flere aktører i feltet.

Vi skal:
a) fortsette arbeidet med det politiske programmet (se eget dokument).
b) prioritere forhandlingsutvalgets arbeid med både økonomiske og menneskelige ressurser.

Aktiviteter som vil inngå i dette er:

I. forhandlingsutvalgets utredings- og forhandlingsarbeid.
II. aktivt politisk arbeid inn mot storting og regjering, og andre relevante offentlige instanser.
III. dialog med beslutningstakere i relevante støttefunksjoner for komponister (eks. Music Norway).
IV. ha egne støtteordninger for komponister der det offentlige (eller private aktører) ikke har ordninger som treffer.

GOD FORVALTNING I MØTE MED KUNSTIG INTELLIGENS
Komponister har alltid vært i front når det gjelder å ta i bruk ny teknologi i sitt kunstneriske virke. Samtidig må skapende kunstnere ha mulighet til å beskytte rettighetene til sine verk og muligheter til inntekt i fra disse. I dag er dette særlig relevant i møte med kunstig intelligens og andre nye teknologier.

Vi vil arbeide for:

at det skapes nye lover, regler, forvaltningssignaler og ordninger, som ivaretar rettighetene til våre medlemmers arbeid og verker, i møte med kunstig intelligens (KI).
at opphavere får betalt når verkene deres brukes til opplæring av KI-systemer.
at opphavere har mulighet for å selv bestemme om deres verk brukes til opplæring av KI-systemer eller generering av nye verk basert på disse.
at TONO, Kopinor og NORWACO har gode nok muligheter til å ivareta våre medlemmers rettigheter i musikkverk i møte med kunstig intelligens

FAGLIG OG SOSIALT TILBUD TIL MEDLEMMER
NKF er et faglig og sosialt fellesskap. Foreningen arbeider for ivaretakelsen og utviklingen av komposisjon som fagdisiplin og har lang tradisjon for å bygge opp under den pågående utviklingen av og diskusjonen omkring musikkfaglige problemstillinger. Dette arbeidet skjer gjennom tilrettelegging for formidling og meningsutveksling omkring ny kunstmusikk i det offentlige ordskiftet, gjennom eget informasjonsarbeid, gjennom seminarer og debatter samt andre møteplasser hvor kunnskap og erfaringer kan utveksles mellom medlemmene — og med en større offentlighet.

Foreningen skal også levere god profesjonell hjelp i komponistvirket. Dette inkluderer blant annet forhandlingsarbeid om rammeavtaler og satser for bestilling og bruk av musikk, juridisk bistand til medlemmene i saker knyttet til deres profesjonelle virksomhet og generell veiledning fra foreningens administrasjon i forbindelse med komposisjonsvirksomhet. I tillegg tilbyr foreningen gode løsninger for komponister i deres virksomhet, deriblant tilbud om arbeidsopphold i egnede lokaler, rabattordninger på utstyr, forsikring, regnskapsprogram og ikke minst til relevante konserter.

NKF skal:
a) ha et faglig tilbud av høy kvalitet til medlemmer
b) ha minst to sosiale sammenkomster for medlemmer pr. år
c) gi god rådgivning til komponister i deres arbeidshverdag
d) tilby relevante medlemsfordeler og tilbud

Aktiviteter som inngår i dette er:

I. et større årlig fagseminar
II. komponistens verktøykasse, et faglig lavterskeltilbud gjennom året
III. medlemsfest etter GF og julefest

ORGANISASJONSUTVIKLING
Uten medlemmenes aktive deltaking og oppslutning har NKF mindre legitimitet. Heldigvis har NKFs medlemmer alltid vært aktive og bidratt sterkt både i NKFs interne arbeid og i samfunnsdebatten for øvrig. Dette har vært blant NKFs fortrinn foran andre lignende organisasjoner. NKF har pr. januar 2023 en bredt sammensatt medlemsmasse med medlemmer fra mange ulike bakgrunner som skaper et bredt spekter av musikalske uttrykk. Vi må ta vare på medlemmenes engasjement for foreningen, og bygge en sterk tilhørighet som kan bidra til å skape positiv synlighet for både foreningen og for bredden av komponister og musikk i samfunnet.

Vi vil:
a) skape en god organisasjonskultur hvor kollegaer har respekt for hverandres virke, og støtter opp om NKF som organisasjon.
b) øke oppslutning om årsmøtet og øvrige medlemsarrangementer.
c) jevnlig levere god informasjon til medlemmer om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og hva som er målsettingene.
d) bygge et positivt bilde av NKF i offentligheten gjennom egen aktivitet, og gjennom synliggjøring av bredden av komponister i offentligheten.

Aktiviteter som inngår i dette er:

I. invitasjoner til samtaler med og mellom medlemmer. Både administrasjon, styre og likestillings- og inkluderingsombud er relevante avsendere.

II. bevisst arbeid for å skape kultur og gode sosiale rammer ved alle våre arrangementer.

III. Fokus på positiv kommunikasjon.