Historie

Det første styrets formann var Gerhard Schjelderup. Eyvind Alnæs var viseformann og David Monrad Johansen sekretær og kasserer. I styret satt dessuten Alf Hurum, Inga Lærum Liebich, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen.

“En generalforsamling avholdtes hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917. Foreningens love, som var forberedt av en komité bestaaende av herrerne Eyvind Alnæs, Nils Larsen, Per Reidarson og Gerhard Schjelderup, vedtoges enstemmig. Man besluttet snarest mulig at indkræve avgifter av medlemmenes verker ved alle offentlige opførelser, og indtil videre gi avkald paa indtægter til fordel for foreningen.

Vederlag for bruk av musikk

I 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale for musikken de brukte. Den nystartede foreningen med 12 medlemmer hadde ikke stort annet å appellere til enn følelsen for moralsk forpliktelse. I det første skrivet ble avgiftene som skulle betales ved offentlige framførelser av komponistenes verker satt til

1. Sanger og klaverstykker pr. stk: kr 1,00 til kr 3,00
2. Kammermusikk pr. stk: kr 3,00 til kr 6,00
3. Symfoni etc. pr stk: kr 10,00 til kr 50,00
4. Oratorium pr. stk: kr 60,00 til kr 100,00

Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og allerede i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre. for orkesterverker 10-25 kr og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var kr 67. Til sammenligning omsetter TONO for omlag 1 milliard kroner i 2025.

Åndsverksloven

Lov om åndsverker av 6. juni 1930 var et langt skritt videre i å sikre den skapende kunstneren økonomisk trygghet. Loven gir detaljerte regler for overføring av retten til andre, for alle former for bruk (og misbruk) av åndsverk.

Ennå før denne loven var blitt til virkelighet, hadde imidlertid NKF tatt et viktig skritt for å etablere en sikrere ordning av innkrevingen. Etter mønster av nabolandenes copyright-byråer organiserte daværende formann Arne Eggen, sammen med Tønnes Birknes, TONO, “Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå” som også omfattet en egen gruppe for underholdningskomponister, tekstforfattere og musikkforleggere.

Et annet gjennomgangstema i komponistforeningens arbeid var den såkalte normalkontrakten, en fast avtale mellom komponistene og forleggerne. I april 1960 ble denne undertegnet, og skulle fra da av brukes i alle tilfeller av kontraktsforhold mellom en norsk komponist og et norsk forlag.

Styreformenn/-ledere siden starten i 1917

1917 – 1921: Gerhard Schelderup
1921 – 1923: Eyvind Alnæs
1923 – 1925: Per Reidarson
1925 – 1927: Trygve Torjussen
1927 – 1945: Arne Eggen
1945 – 1972: Klaus Egge
1972 – 1974: Finn Mortensen
1974 – 1979: Arne Nordheim
1979 – 1985: Kåre Kolberg
1985 – 1988: Sigurd Berge
1988 – 1991: Nils Henrik Asheim
1991 – 1997: Håkon Berge
1997 – 2002: Glenn Erik Haugland
2002 – 2006: Synne Skouen
2006 – 2012: Asbjørn Schaathun
2012 – 2016: Åse Hedstrøm
2016 – 2024: Jørgen Karlstrøm
2024 – d.d.: Knut Olaf Sunde

Historiske milepæler

1912: Norsk Tonekunstnersamfunn (NTS) blir stiftet.

1916: Signe Lunds kronikk Våre komponisters kår forårsaker inngående diskusjoner i NTS og fører til at Norsk Komponistforening blir stiftet.

1917: Norsk Komponistforening (NKF) blir stiftet i Kristiania 24. oktober 1917.

1918: 1. januar: NKF krever “avgifter” av norske komponisters verker ved konserter og offentlige oppførelser. De innkomne midlene går til et fond som driftskapital for foreningen. NKF har 17 medlemmer.

1922: Normalkontrakt mellom komponist og forlegger drøftes.

1925: Oppførelsesavgiften går direkte til komponistene. 10 % av avgiften avstås til Komponistforeningens arbeid.

1926: Inntektene av alle frie komposisjoner inngår som en del av NKFs innkrevingsarbeid.

1927: Vervekampanje igangsettes for å få med flere kunstnerisk kvalifiserte norske komponister i foreningen.

1928: TONO opprettes 27. november for å ta seg av innkrevingen av framføringsvederlag. Som stifter har NKF fire av syv styremedlemmer i TONO. NKF har nå 44 medlemmer.

1930: Lov om åndsverker blir vedtatt. NKF har kjempet for implementering av Bern-konvensjonen.
Olaf Schous legat og TONOs fond for komponister og deres etterlatte blir opprettet. NKFs styre og NTS danner en felles innstillingskomite for statens legater og stipender.

1934: Propagandakontoret etableres for å spre norsk samtidsmusikk.

1936: Medlemskvelder med fremføring av ny norsk musikk arrangeres av NKF helt frem til 1945. nyMusikk overtar organiseringen etter hvert.

1938: Medstifter av nyMusikk.

Krigen 1940-1945

1940: Nazi-Tyskland bruker kultur for å fremme sin ideologi, der noe “opprinnelig”, noe “tysk” og noe “nordisk” skal få all plass. I begynnelsen ble konserter arrangert i håp om mening og oppmuntring i den vanskelige tiden med okkupasjon. Okkupasjonsmakten krevde at Forsvarsmusikken skulle gå direkte over til Hirdmusikken, altså i direkte nazistisk tjeneste. Det nektet musikerne og forlot sine jobber.

Sonderführer Paul Müller Franken bestemte at all amerikansk, engelsk og jødisk musikk skulle strykes fra NRKs repertoar. Senere skulle også russisk og fransk musikk forbys. Denne utrenskningen skulle gi all plass til tysk, nordisk og norsk musikk. En rekke solister trakk seg fra enhver befatning med NRK.

Kommissarisk statsråd Gulbrand Lunde i Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet var ubøyelig overfor folk i kulturlivet som protesterte mot den nye tiden, med sensur, utrenskninger og fengsel.

1941: En forordning om at vokalister bare kan opptre på bevilling fra teaterdirektoratet. Tekster skulle sensureres. For å kunne opptre offentlig ble det også krevd signert erklæring på forpliktelse til å medvirke i NRKs utsendelser.

Da det ble snakk om et statlig “Norges Kunstnersamband” ble det reagert med motaksjon og kraftige advarsler mot å gå med på enhver form for slik tilslutning.

1942: Nasjonal Samling (NS) var det eneste partiet i Norge før krigen som hadde en programfestet kulturpolitikk. Denne kulturpolitikken var inspirert av nasjonalsosialistiske og fascistiske ideer fra Tyskland og Italia. Målet var å bruke kulturen til å styrke nasjonens enhet og fremme NS’ ideologi. Kulturtinget ble etablert av NS-regjeringen i 1942 som en del av deres forsøk på å kontrollere og styre det norske kulturlivet. Det skulle fungere som en paraplyorganisasjon for kulturfeltet, der det ble lagt opp til ideologisk styring og sensur. Hovedformålet var å sikre at kulturuttrykk støttet opp om NS' verdier og ideologi. Kulturtinget må ikke forveksles med Norsk Kulturråd, som ble opprettet i 1965. Kulturrådet ble etablert etter krigen for å støtte kunst og kultur på et fritt og demokratisk grunnlag, uten politisk styring. Dette står i skarp kontrast til NS-regjeringens bruk av Kulturtinget som et redskap for ensretting.

I 1942 arrangerte Norsk Komponistforening en komposisjonskonkurranse til sitt 25-årsjubileum, men det måtte skje under radaren. Bare en brøkdel av det innsendte var laget den siste tiden. Pauline Hall tenkte at “Norske komponister har neppe hatt fred i sinnet til å komponere noe videre i disse 5 årene. Hvem har kunnet isolere seg fra begivenhetene, hvem har kunnet lukke øre og øye og hjerte for alt det som har skjedd like utenfor ens stuedør?”

Seks kunstnere ble nektet å opptre i Universitetets Aula i Oslo. Hjemmefronten dannet en kulturgruppe som skulle gi retningslinjer. Gruppen sendte ut løpeseddel om at ingen måtte opptre og ta alle forhold med i betraktning. Da stoppet alt konsertliv. Aulaforbudet ble så trukket tilbake. Da rådde uklarhet: noen vil fortsette å spille konserter, andre mente det måtte være slutt. Kulturgruppen påviste hvor ufritt musikklivet var blitt.

Quislings Kulturdepartement krevde Pauline Hall fjernet som anmelder i Dagbladet etter en anmeldelse av en NS-konsert til Rikard Nordraaks minne.

1943: Om våren var de fleste klar over at alt kunstliv ble brukt som propaganda av okkupantene, og det ble blant annet slutt på kunstutstillinger. Mens flere av samtidens komponister holdt avstand til Griegs nazifiserte 100-årsjubileum, var det sørgelig mange som bet på. Signe Lund satt til bords med nazister under banketten.

Parole fra Hjemmefrontens kulturgruppe kom endelig med total boikott av konserter og ingen opptreden av norske musikere. Parolen ga også retningslinjer for hvordan et illegalt, privat og skjult musikkliv kunne fortsette med huskonserter. Nazistene forsøkte å hindre dette skjulte konsertlivet, men fikk det ikke til.

Norsk Komponistforening oppretter Norsk Musikkliv som informasjonsmagasin for NKFs medlemmer. Det avvikles i 1950, og blir erstattet av tidsskriftet Nordisk Musikkultur.

1945: I æresoppgjøret etter krigen ble følgende komponister ekskludert fra Norsk Komponistforening for å ha vært NS-medlemmer: Haldor Bonner, Oskar Gustavsen, Fr. Kristoffersen, Johan Kvandal, Signe Lund, David Monrad Johansen, Gudrun Nordraak Freyling, Per Reidarson, Edward Sylou-Creutz. Christian Sinding meldte seg inn i NS kort før sin død i 1941. Iver Holter var NS-medlem og døde i 1941. I tillegg ble endel medlemmer ekskludert fordi de ble oppfattet som NS-vennlige: Geirr Tveitt, Trygve Torjussen, Marius Moaritz Ulfrstad og Isak Bache. Halvard Johnsen ble fratatt rett til å søke stipend i 2 år, og Arne Eggens forhold til NRKs propagandaråd ble undersøkt. For mange fremsto det som et paradoks at den tyske musikkulturen, som i mange tilfeller sto den norske nær og hadde fått mye oppmerksomhet, samtidig ble betraktet som en fiende. Mange opplevde det utfordrende å balansere sin kunstneriske tilknytning til Tyskland med den politiske situasjonen. Likevel ble musikken brukt ideologisk som et verktøy for kulturell ensretting.

David Monrad Johansen og Signe Lund ble dømt for landssvik.

Komponister og musikere som hadde vært medlemmer i Nasjonal Samling eller ble oppfattet som NS-vennlige ble boikottet i NRK frem til 1950.

(Kilder for krigsårene er Elef Nesheim – "Musikklivet i krig", snl.no, Pauline Hall – "Norsk musikkliv under okkupasjonen", og korrespondanse med Erling E. Guldbrandsen)

Etter krigen

1945: NKF er medstifter av Nordisk Komponistråd, som arbeider med normalkontrakter, avtale for leie av notemateriale og Nordiske Musikkdager.

1946: Sakkyndig råd opprettes for å avlaste styret i saker der kunstnerisk vurdering er sentralt.

1949: Komposisjonskonkurranse i anledning innvielsen av Oslo Rådhus og Oslo bys jubileum. Statens komponiststipend økes til kr 5000.

1950: Christian Sindings fond opprettes. Stortinget bevilger to treårige stipender á kr 3000 per år.

1951: UNESCOs internasjonale musikkråd, IMC/CIM, opprettes. CIM arrangerer årlige møter under navnet Rostrum of composers.

1952: NKFs propagandakomité initierer utbygging av et lydbåndarkiv for norske verker.

1956: TONOs stipendkomite setter av kr 5000 til en kammermusikk-konkurranse – en forløper til Årets verk.

1958: Staten oppretter kunstnerlønn.

1959: Avtale med Egil Monn-Iversen AS og Norsk Musikkproduksjon om utgivelse av verker på plate.

1960: Opprettelse av Statens Musikkråd. Normalkontrakten med forleggerne foreligger. Kontrakten er bindende for NKFs medlemmer. NKF er etablert som fagforening.
Nordisk komponistråd vedtar at elektronisk musikk kan inngå i programmene til Nordiske Musikkdager.

1963: Avtale med Norsk Phonogram A/S (Philips) om produksjon av plater med norsk samtidsmusikk.

1964: Nordisk råds musikkpris etableres. Prisen er på 50 000 DKR og deles ut hvert 3. år.
Norsk Kulturfond opprettes.

1965: Norsk kulturråd opprettes.
Lov om avgift til Det norske komponistfond vedtatt.
Årets verk-prisen blir stiftet etter vedtak i TONOs representantskap.
Komponistkonkurranse i forbindelse med Musikkselskabet Harmoniens 200-årsjubileum.

1966: Det Norske Komponistfond har sin første avkastning.

1967: NKFs 50-årsjubileum markeres i Oslo over fem dager. Fem bestillingsverk blir urfremført, og i anledning jubileet blir det utgitt tre grammofonplater. Selve dagen, 24. oktober, var H.M. Kong Olav til stede ved jubileets orkesterkonsert.

1971: 29. oktober: Nordisk komponistråds 25-årsjubileum feires med en symfonikonsert i Universitetets aula.

1973: Pådriver for at Norges musikkhøgskole ble opprettet.
NKF inngår avtale med NRK om bestilling av spesialkomponert musikk til bruk i radio- og fjernsynsteatrets sendinger.
NKF inngår avtale med Norsk Musikkforleggerforening om trykningsbidrag til noter.
NKF inngår avtale med de berørte parter om musikk til norske spillefilmer i fjernsynet.
NKF oppretter en pris for utøvere. Den første som mottar prisen er Kjell Bækkelund.
NKF støtter opprettelse og drift av et studio for elektronisk musikk i Norge sammen med Norges musikkhøgskole, Kunstsenteret Høvikodden og Norsk kulturråd.

1974: Pådriver-rolle i Kunstneraksjonen 1974. Tverrfaglig koalisjon for å bedre sosiale og økonomiske vilkår. Komponist John Persen var leder for aksjonskomiteen og komponist Kåre Kolberg ledet samarbeidskommisjonen. Konkrete resultater var statlig visningsvederlag for bildekunst, regionale kunstnersentra, garantiinntekt og kunstnerstipend og Utsmykningsfondet. Kunstneraksjonen innebar større bevissthet og bidro til å bane vei for utvidelsen av bibliotekvederlaget og opprettelsen av Kopinor og Norwaco.

1975: Offisiell åpning av Norsk Studio for Elektronisk Musikk 11. november på Høvikodden.

1977: Oslo Konserthus åpnet. NKF var pådriver for etablering av Oslo Konserthus siden Klaus Egge foreslo det i 1942. Oslo Konserthus bestilte elleve verk, hvorav åtte var komponert av foreningens medlemmer i anledning åpningen av konserthuset 22. mars.

1978: Garantiinntekt blir for første gang tildelt to komponister etter innstilling fra NKFs stipendkomite.
Initiativtager for at Norsk Musikkinformasjon (NMI) som åpnet 13. juni. NKFs note- og lydbåndarkiv med tilhørende opplysningskartotek blir overflyttet. NMI skal ta seg av kopiering, stemmeutskrifter og spredning av noter, fonogram, biografier og verkfortegnelser.

Staten og kunstnerorganisasjonene ble enige om rammeavtale om bibliotekvederlag. Tidligere hadde kun skjønnlitterære forfattere og oversettere vært vederlagsberettiget, og begrunnet med tap som bibliotekutlån ble antatt å føre til. Fra nå ble vederlaget knyttet til bibliotekenes verkbestand.

1980: Aktiv medspiller til at Kopinor blir opprettet.
Komponistenes vederlagsfond stiftet av NKF og NOPA.

Plateserien «Contemporary Music from Norway» utgis i samarbeid med Polygram A/S. Contemporary-serien ble tildelt Spellemannprisen i åpen klasse i 1980.

1983: Aktiv medspiller til at Norwaco blir opprettet.
Innspilling, produksjon og markedsføring av NKFs og NOPAs egne plater ved opprettelse av et innspillingskontor. Et videoutvalg arbeider med en prøveproduksjon på video.

1985: Ordrekontoret for “smalt” repertoar på CD, Musikkdistribusjon AS, blir opprettet. NKF og NOPA går inn med til sammen 40 prosent av aksjekapitalen. Alf og Leslie Hurums minnefond blir opprettet. NKF og Trondheim Symfoniorkester samarbeider om “Komponistverkstedet” i Trondheim.

1987: Lov om blibliotekvederlag vedtatt.

1990: Verdensmusikkdagene (ISCM) arrangeres i Oslo.

1991: Initiativtager til at Ultima ble opprettet med utgangspunkt i Verdensmusikkdagene året før.

1992: Pådriver for at NOTAM – Norsk Senter for Teknologi, Akustikk og Musikk blir opprettet.
NKF feirer 75-årsjubileum. Til feiringen utgis et tobinds bokverk:
Norsk Samtidsmusikk gjennom 25 år og Norsk Samtidsmusikk; Arrangement, arenaer og aktører. NKF arrangerer også en jubileumsfestival med til sammen 15 konserter med verker av egne medlemmer.

NKF etablerer CD-etiketten Hemera, hvor komponistenes egenproduserte innspillinger skal profileres.

1994: NKF inngår avtale med Norske Film- og videoprodusenters forening om bestillingshonorar for musikk til spillefilm og dramatiske kortfilmer.

1995: NKF selger aksjene i Musikkdistribusjon A/S og deltar i opprettelsen av Musikkoperatørene A/S, et uavhengig distribusjonsselskap for norsk musikk.
NKF inngår samarbeid med Rikskonsertene, nyMusikk, Norsk Musikkinformasjon og NRK om utgivelsen av tidsskriftet Nye Musikken.

1996: Musikalsk utvekslingsprosjekt med Japan og kulturpolitisk samarbeid med Sør-Afrika igangsettes.

1997: Operatoriet skal stimulere til produksjon av ny norsk musikkdramatikk. Norsk Komponistforening, Den Norske Opera og Opera Vest samarbeider om prosjektet. Ballettlaboratoriet opprettes etter samme prinsipp. Tidsskriftet Nye Musikken nedlegges. NKF etablerer Årbok for norsk samtidsmusikk.

1998: Årets verk erstattes av opphavsmannsprisen Edvard – et samarbeid mellom NKF, NOPA og TONO. Prisen deles ut for første gang under et direktesendt TV-show fra Grieghallen under festspillene i Bergen.

1999: Et årlig fagseminar i Åsgårdstrand ledet av Henrik Hellstenius arrangeres for første gang.
Stiftelsen Martello er blitt opprettet med midler fra Komponistenes vederlagsfond for å tilby norske komponister et sted hvor de i perioder kan ha arbeidsopphold. En leilighet i Paris blir kjøpt.

2000: Årbok for samtidsmusikk nedlegges til fordel for en årlig essaysamling som får navnet Lydskrift.
CD-etiketten Hemera avvikles, og alle CD-utgivelser fra NKF heter heretter Aurora.

Norsk Musikkinformasjon åpner nettstedet Ballade med støtte fra NKF.

2001: NKF og NOPA danner en felles politisk plattform for å styrke foreningsarbeidet.
NKF er vertskap for det internasjonale operaforumet NewOp.

2002: Synne Skouen blir valgt til Norsk Komponistforenings første kvinnelige leder.
Nordiske Musikkdager legges til Berlin under navnet Magma, og er for første gang utenfor Norden. Rolf Gupta engasjeres som kunstnerisk leder.

2003: Nordisk Komponistråd starter målrettet markedsføring av nordisk musikk og nettverksbygging overfor utenlandske festivaler. Arbeidet generer nye arenaer for norske komponister.

2004: NKF starter et prosjekt for å sikre mer tidsmessige vilkår for skaping av ny musikkdramatikk. Det tas blant annet initiativ til forhandlinger med Den Norske Opera om en mer oppdatert normalkontrakt for bestilling av opera, hvor avtalefestet rett til framføringsvederlag står sentralt.

2005: Norsk Komponistforening og NOPA flytter til Kongens gate 4 sammen med Ultimafestivalen, Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta, Det Norske Solistkor, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, FONO, Musikkoperatørene med flere. Det innledes forhandlinger med NOPA om videreutvikling av samarbeidsavtalen. En behovsundersøkelse gjennomføres blant medlemmene.

2007: Initiativtager og medstifter av Norcode (The Norwegian Copyright Development Association).
Prosess for å fornye medlemskriteriene, men saken ble utsatt. Forslaget gikk i korthet ut på at søkerne måtte ha en kunstnerisk produksjon, at lydkunstnere kunne bli medlem og at bl.a dirigenter kunne bli assosierte medlemmer.

2008: Det nye operabygget i Bjørvika åpner

2009: Ny støtteordning i NKF – Ekspress konsertstøtte – etablert.

2010: NOPA, NKF og Norsk Musikkforleggerforening presenterer en ny felles musikkforlagskontrakt.
Nye felles komponisthonorarer for bestilling sammen med NOPA.

Repertoarundersøkelse for orkestrene som viste 10 prosent norsk musikk og 4 prosent nye norske orkesterverk, målet etter spilletid.

2011: Verker underveis etableres som prosjektsamarbeid med Den Norske Opera & Ballett for å fremme utvikling av ny, norsk musikk for opera, ballett og orkester.
Utarbeidet nye normalkontrakter for opera og bestillingsverk

2012: Plateselskapet Aurora lisensieres til Grappa Musikkforlag.
NKF lager en mulighetsstudie for produksjonshus for samtidsmusikk som innspill til Sparebankstiftelsens opprustning av det gamle bank-hovedkontoret til Sentralen.

2013: NKF flytter til nye lokaler i Kongens gate 24 sammen med Norsk Musikkforleggerforening og NOPA.

2014: NKF er vertskap for Nordiske Musikkdager som arrangeres sammen med Ultimafestivalen. Festivaltemaet er “nasjonen” og sammenfaller med feiringen av Grunnlovsjubileet 2014.

2015: Håkon Berge ansatt som prosjektleder for det kommende 100-årsjubileet. I 2016 overtok Stine Sørlie denne oppgaven.

2016: Norsk Komponistforening vedtar en likestillingsagenda. Balansekunst ble opprettet som forening, NKF er en av 46 medlemsorganisasjoner.

Forsvarskorpsene ble foreslått nedlagt. NKF lobbyerte sterkt blant annet på Stortinget mot nedleggelse, og foreslo at kulturrådets ærespris skulle bli tildelt Forsvarsmusikken for sin betydning for norsk kulturliv gjennom mange år. Forsvarmusikken fikk æresprisen. Korpsene ble reddet.

2017: Forslag til ny åndsverklov ble sendt på høring og NKF startet et stort arbeid for å sikre at lovgivningen ivaretok komponisters interesser.

NKF og NOPA gikk sammen og arrangerte Spill Norsk-festivalen, etter inspirasjon fra den danske Spil Dansk Ugen.

NKF bidro sentralt i Kunstnernettverkets arbeid med å få til opptrapping av nivået på arbeidsstipendene i Statens Kunstnerstipend fra omlag 35 prosent til omlag 50 prosent av en gjennomsnittlig norsk årslønn.

Norsk Komponistforening feirer 100-årsjubileum.

NKF opprettet Likestillingsprisen og første mottaker var Borealis-festivalen.

2018: Ny åndsverklov ble vedtatt. NKF var helt sentral i arbeidet med å få fjernet den foreslåtte §71 fordi den kodifiserte at opphavsretten automatisk skulle overføres fra oppdragstaker til oppdragsgiver.

Styreleder Jørgen Karlstrøm ble president i Nordisk komponistråd.

2019: Styreleder Jørgen Karlstrøm ble valgt til visepresident i ECSA – Europas største organisasjon for opphavere og samtidig valgt til styreleder for ECF Committee (komiteen for kunst- og samtidsmusikk).

NKF er vertskap for Nordiske Musikkdager i Bodø. Therese Birkelund Ulvo ble engasjert som festivalsjef.

NKF arvet Bibalohuset i Larvik fra Grete Lis Bibalo, som var enke etter komponisten Antonio Bibalo.

Digitalmarkedsdirektivet (DSM) ble vedtatt av EU-parlamentet. NKF deltok aktivt i ECSAs lobbyeringsarbeid i Brussel knyttet til dette.

2020: NKF er sentral i arbeidet med å få på plass den første ekstraordinære støttepakken på 70 mill kr. til kunstnere, kalt koronastipender, som følge av pandemien.

Stiftelsen Martellos leilighet i Paris ble solgt, kjøp av ny arbeidsbolig ble satt på vent på grunn av pandemien.

Avtalen med Grappa om lablene Aurora og tidligere Hemera ble avsluttet og Aurora AS opprettet.

2021: NKF var sentral i å drive spørsmål om å få på plass pandemi-kompensasjon på 34 mill kr. for tapte TONO-inntekter til opphavere som følge av restriksjoner på gjennomføring av offentlige konserter. Det ble bevilget utenom statsbudsjettet i 2022.

Styreleder Jørgen Karlstrøm ledet en arbeidsgruppe i ECSA som gjorde en stor reform av ECSAs vedtekter og retningslinjer.

Gjenopprettet prisen for Årets verk, prisutdelingen i 2022 ble vist på NRK TV.

NKF klaget NRKs kommersialiserte musikkprofil inn for Kringkastingsrådet. Saken fikk stor medieoppmerksomhet med omkring 100 nasjonale medieoppslag, og det ble debatt med kringkastingssjefen på radio og TV.

Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. blir vedtatt.

2022: Russland gikk til fullskala angrep på Ukraina, det var terror i Oslo, intensivert forfølgelse av kunstnere i Iran, inflasjon og mye pandemirestriksjoner – alt dette ble reflektert i det det faglige arbeidet, blant annet med en fagdebatt under Arendalsuka og fagseminaret om Musikk i brytningstid.

Aurora AS startet å gi ut musikk som selvstendig selskap.

Bibalohuset i Larvik ble åpnet for arbeidsopphold etter oppussing.

2023: TONO kjøper bygården Kongens gate 12 i Oslo, og NKF beslutter å samlokalisere seg med TONO.

2024: Nye medlemskriterier endret til at “komponister som viser profesjonell skapende kunstnerisk praksis, uavhengig av arbeidsmetode (...)”, kan bli medlem, og det kan vises gjennom enten utdanning, aktivitet eller å legge frem arbeider.

Generelle prinsipper med avregningsmodell for fordeling i TONO forkastes på TONOs årsmøte i juni, før justerte generelle prinsipper blir vedtatt på ekstraordinært årsmøte i TONO i august.

NOPA beslutter å trekke seg ut av Komponistenes vederlagsfond for den del som gjelder bibliotekvederlaget.

SAMT – et samarbeidsnettverk mellom sentrale aktører for samtidsmusikk etablert.

DSM-direktivet ble implementert i åndsverkloven.

2025: NKF flytter Kongens gate 12 sammen med TONO, NOPA, Musikkforleggerne og en rekke andre organisasjoner.