Vår historie

Det første styrets formann var Gerhard Schjelderup. Eyvind Alnæs var viseformann og David Monrad Johansen sekretær og kasserer. I styret satt dessuten Alf Hurum, Inga Lærum Liebich, Johan Backer Lunde og Trygve Torjussen.

”En generalforsamling avholdtes hos Brødrene Hals den 24. oktober 1917. Foreningens love, som var forberedt av en komité bestaaende av herrerne Eyvind Alnæs, Nils Larsen, Per Reidarson og Gerhard Schjelderup, vedtoges enstemmig. Man besluttet snarest mulig at indkræve avgifter av medlemmenes verker ved alle offentlige opførelser, og indtil videre gi avkald paa indtægter til fordel for foreningen.”

Vederlag for bruk av musikk
I 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale for musikken de brukte. Den nystartede foreningen med 12 medlemmer hadde ikke stort annet å appellere til enn følelsen for moralsk forpliktelse. I det første skrivet ble avgiftene som skulle betales ved offentlige framførelser av komponistenes verker satt til

1. Sanger og klaverstykker pr. stk: kr 1,00 til kr 3,00
2. Kammermusikk pr. stk: kr 3,00 til kr 6,00
3. Symfoni etc. pr stk: kr 10,00 til kr 50,00
4. Oratorium pr. stk: kr 60,00 til kr 100,00
   

Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og allerede i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre. for orkesterverker 10-25 kr og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var kr 67. Til sammenligning omsatte TONO for omlag 600 millioner kroner i 2016.

Åndsverksloven
Lov om åndsverker av 6. juni 1930 var et langt skritt videre i å sikre den skapende kunstneren økonomisk trygghet. Loven gir detaljerte regler for overføring av retten til andre, for alle former for bruk (og misbruk) av åndsverk.

Ennå før denne loven var blitt til virkelighet, hadde imidlertid NKF tatt et viktig skritt for å etablere en sikrere ordning av innkrevingen. Etter mønster av nabolandenes copyright-byråer organiserte daværende formann Arne Eggen, sammen med Tønnes Birknes, TONO, ”Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå” som også omfattet en egen gruppe for underholdningskomponister, tekstforfattere og musikkforleggere.

Et annet gjennomgangstema i komponistforeningens arbeid var den såkalte normalkontrakten, en fast avtale mellom komponistene og forleggerne. I april 1960 ble denne undertegnet, og skulle fra da av brukes i alle tilfeller av kontraktsforhold mellom en norsk komponist og et norsk forlag.

Styreformenn/-ledere siden starten i 1917

1917 – 1921: Gerhard Schelderup
1921 – 1923: Eyvind Alnæs
1923 – 1925: Per Reidarson
1925 – 1927: Trygve Torjussen
1927 – 1945: Arne Eggen
1945 – 1972: Klaus Egge
1972 – 1974: Finn Mortensen
1974 – 1979: Arne Nordheim
1979 – 1985: Kåre Kolberg
1985 – 1988: Sigurd Berge
1988 – 1991: Nils Henrik Asheim
1991 – 1997: Håkon Berge
1997 – 2002: Glenn Erik Haugland
2002 – 2006: Synne Skouen
2006 – 2012: Asbjørn Schaathun
2012 – 2016: Åse Hedstrøm
2016 – 2024: Jørgen Karlstrøm
2024 – d.d.: Knut Olaf Sunde

Historiske milepæler
1912: Norsk Tonekunstnersamfunn (NTS) blir stiftet.
1916: Signe Lunds avisartikkel «Våre komponisters kår» forårsaker inngående diskusjoner i NTS.
1917: Norsk Komponistforening (NKF) blir stiftet i Kristiania 24. oktober 1917.
1918: 1. januar: NKF krever «avgifter» av norske komponisters verker ved konserter og offentlige oppførelser. De innkomne midlene går til et fond som driftskapital for foreningen. NKF har 17 medlemmer.
1922: Normalkontrakt mellom komponist og forlegger drøftes.
1925: Oppførelsesavgiften går direkte til komponistene. 10 % av avgiften avstås til Komponistforeningens arbeid.
1926: Inntektene av alle frie komposisjoner inngår som en del av NKFs innkrevingsarbeid.
1927: Vervekampanje igangsettes for å få med flere kunstnerisk kvalifiserte norske komponister i foreningen.
1928: TONO opprettes for ta seg av innkrevingen av framføringsvederlag. Som stifter har NKF fire av syv styremedlemmer i TONO. (27. november 1928).
NKF har nå 44 medlemmer.
1930: «Olaf Schous legat» og «TONOs fond for komponister og deres etterlatte» blir opprettet. NKFs styre og NTS danner en felles innstillingskomite for statens legater og stipender.
1934: «Propagandakontoret» etableres for å spre norsk samtidsmusikk.
1936: Medlemskvelder med fremføring av ny norsk musikk arrangeres av NKF helt frem til 1945. nyMusikk overtar organiseringen etterhvert.
1943: «Norsk Musikkliv» opprettes som informasjonsmagasin for NKFs medlemmer. Det avvikles i 1950, og erstattes av tidsskriftet «Nordisk Musikkultur».
1945: Opprettelse av Nordisk Komponistråd, som arbeider med normalkontrakt, avtale for leie av notemateriale og Nordiske Musikkdager.
1946: “Sakkyndig råd” opprettes for å avlaste styret i saker der kunstnerisk vurdering er sentralt.
1949: Komposisjonskonkurranse i anledning innvielsen av Oslo Rådhus og Oslo bys jubileum. Statens komponiststipend økes til kr 5000.
1950: Christian Sindings fond opprettes. Stortinget bevilger to treårige stipender á kr 3000 per år.
1951: UNESCOs internasjonale musikkråd, IMC/CIM, opprettes. CIM arrangerer årlige møter under navnet «Rostrum of composers».
1952: NKFs propagandakomité initierer utbygging av et lydbåndarkiv for norske verker.
1956: TONOs stipendkomite setter av kr 5000 til en kammermusikk-konkurranse – en forløper til «Årets verk».
1958: Staten oppretter kunstnerlønn.
1959: Avtale med Egil Monn-Iversen AS og Norsk Musikkproduksjon om utgivelse av verker på plate.
1960: Opprettelse av Statens Musikkråd. Normalkontrakten med forleggerne foreligger. Kontrakten er bindende for NKFs medlemmer. NKF er etablert som fagforening.
Nordisk komponistråd vedtar at elektronisk musikk kan inngå i programmene til Nordiske Musikkdager.
1963: Avtale med Norsk Phonogram A/S (Philips) om produksjon av plater med norsk samtidsmusikk.
1964: Nordisk Råds musikkpris etableres. Prisen er på 50 000 DKR og deles ut hvert 3. år.
1965: «Årets verk»-prisen blir stiftet etter vedtak i TONOs representantskap.
Komponistkonkurranse i forbindelse med Musikkselskabet Harmoniens 200-årsjubileum.
Det Norske Kulturfond opprettes.
1966: Det Norske Komponistfond har sin første avkastning.
1967: NKFs 50-årsjubileum markeres i Oslo over fem dager. Fem bestillingsverk blir urfremført, og i anledning jubileet blir det utgitt tre grammofonplater. Selve dagen, 24. oktober, var H.M. Kong Olav til stede ved jubileets orkesterkonsert.
1971: 29. oktober: Nordisk Komponistråds 25-årsjubileum feires med en symfonikonsert i Universitetets aula og påfølgende middag på Munch-museet.
1973: NKF inngår avtale med NRK om bestilling av spesialkomponert musikk til bruk i radio- og fjernsynsteatrets sendinger.
NKF inngår avtale med Norsk Musikkforleggerforening om trykningsbidrag til noter.
NKF inngår avtale med de berørte parter om musikk til norske spillefilmer i fjernsynet.
NKF oppretter en pris for utøvere. Den første som mottar prisen er Kjell Bækkelund.
NKF støtter opprettelse og drift av et studio for elektronisk musikk i Norge sammen med Norges musikkhøgskole, Kunstsenteret Høvikodden og Norsk kulturråd.
1975: Offisiell åpning av Norsk Studio for Elektronisk Musikk 11. november på Høvikodden.
1977: Oslo Konserhus kjøpte elleve komposisjoner, hvorav åtte var komponert av foreningens medlemmer i anledning åpningen av konsertkuset 22. mars.
24. oktober: 60-års jubileum for NKF markeres med mottakelse i Oslo Konserthus og påfølgende konsert i Konserthusets lille sal.
1978: Garantiinntekt blir for første gang tildelt to komponister etter innstilling fra NKFs stipendkomite. Norsk Musikkinformasjon (NMI) åpner offisielt13. juni. NKFs note- og lydbåndarkiv med tilhørende opplysningskartotek blir overflyttet. NMI skal ta seg av kopiering, stemmeutskrifter og spredning av noter, fonogram, biografier og verkfortegnelser.
1980: Plateserien «Contemporary Music from Norway» utgis i samarbeid med Polygram A/S. Contemporary-serien ble tildelt Spellemannprisen i åpen klasse i 1980.
1983: Innspilling, produksjon og markedsføring av NKFs og NOPAs egne plater ved opprettelse av et innspillingskontor. Et videoutvalg arbeider med en prøveproduksjon på video.
1985: Ordrekontoret for «smalt» repertoar på CD, Musikkdistribusjon AS, blir opprettet. NKF og NOPA går inn med til sammen 40 % av aksjekapitalen. Alf og Leslie Hurums minnefond blir opprettet. NKF og Trondheim Symfoniorkester samarbeider om «Komponistverkstedet» i Trondheim.
1990: Verdensmusikkdagene (ISCM) arrangeres i Oslo.
1992: NKF feirer 75-årsjubileum. Til feiringen utgis et tobinds bokverk:
«Norsk Samtidsmusikk gjennom 25 år» og «Norsk Samtidsmusikk; Arrangement, arenaer og aktører.» NKF arrangerer også en jubileumsfestival med til sammen 15 konserter med verker av egne medlemmer.
NKF etablerer CD-etiketten HEMERA, hvor komponistenes egenproduserte innspillinger skal profileres.
1993: NOTAM – Norsk Senter for Teknologi, Akustikk og Musikk blir formelt etablert i forbindelse med årets Ultimafestival.
1994: NKF inngår avtale med Norske Film- og videoprodusenters forening om bestillingshonorar for musikk til spillefilm og dramatiske kortfilmer.
1995: NKF selger aksjene i Musikkdistribusjon A/S og deltar i opprettelsen av Musikkoperatørene A/S, et uavhengig distribusjonsselskap for norsk musikk.
NKF inngår samarbeid med Rikskonsertene, Ny Musikk, Norsk Musikkinformasjon og NRK om utgivelsen av tidsskriftet “Nye Musikken”.
1996: Kunstnerbolig i Paris etableres til arbeidsopphold for komponister.
Musikalsk utvekslingsprosjekt med Japan og kulturpolitisk samarbeid med Sør-Afrika igangsettes.
1997: “Operatoriet” skal stimulere til produksjon av ny norsk musikkdramatikk. Norsk Komponistforening, Den Norske Opera og Opera Vest samarbeider om prosjektet. “Ballettlaboratoriet” opprettes etter samme prinsipp. Tidsskriftet “Nye Musikken” nedlegges. NKF etablerer “Årbok for norsk samtidsmusikk”.
1998: Årets Verk erstattes av opphavsmannsprisen “Edvard” – et samarbeid mellom NKF, NOPA og TONO. Prisen deles ut for første gang under et direktesendt TV-show fra Grieghallen under festspillene i Bergen. De første prisvinnerne fra NKF var John Persen, Jon Øivind Ness og Knut Nystedt.
1999: Det årlige fagseminaret i Åsgårdstrand arrangeres for første gang med temaet: “Verket i offentligheten”.
2000: “Årbok for samtidsmusikk” nedlegges til fordel for en årlig essaysamling som får navnet “Lydskrift”.
CD-etiketten Hemera avvikles, og alle CD-utgivelser fra NKF heter heretter Aurora.
Norsk Musikkinformasjon åpner nettstedet “Ballade.no” med støtte fra NKF.
2001: NKF og NOPA flytter inn i samme lokaler og danner en felles politisk plattform for å styrke foreningsarbeidet.
NKF er vertskap for det internasjonale operaforumet “NewOp”.
2002: Synne Skouen blir valgt til Norsk Komponistforenings første kvinnelige leder. Nordiske Musikkdager legges til Berlin, og er for første gang utenfor Norden. Rolf Gupta engasjeres som kunstnerisk leder. Festivalen lanseres under navnet Magma i Berlin.
2003: Gjennomføringen av Magma i Berlin gjør at det nordiske samarbeidet intensiveres og oppgraderes. Nordisk Komponistråd starter målrettet markedsføring av nordisk musikk og nettverksbygging overfor utenlandske festivaler. Arbeidet generer nye arenaer for norske komponister og Lasse Thoresen inviteres som treårig artist-in-residence til den prestisjetunge Radio France-festivalen Présences i Paris.
2004: Det nye operahuset i Bjørvika er under bygging, og interessen for opera er økende. NKF starter et prosjekt for å sikre mer tidsmessige vilkår for skaping av ny musikkdramatikk. Det tas blant annet initiativ til forhandlinger med Den Norske Opera om en mer oppdatert normalkontrakt for bestilling av opera, hvor avtalefestet rett til framføringsvederlag står sentralt.
2005: Norsk Komponistforening og NOPA flytter til Kongens gate 4 sammen med Ultimafestivalen, Det Norske Kammerorkester, Oslo Sinfonietta, Det Norske Solistkor, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, FONO, Musikkoperatørene med flere. Det innledes nye forhandlinger med NOPA om viderutvikling av samarbeidsavtalen. En behovsundersøkelse gjennomføres blant medlemmene. NKF lanserer nye nettsider. Ved utgangen av 2005 har NKF 132 medlemmer.
2010: NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk Musikkforleggerforening presenterer en ny felles musikkforlagskontrakt.
2011: «Verker underveis» etableres som prosjektsamarbeid med Den Norske Opera & Ballett for å fremme utvikling av ny, norsk musikk for opera, ballett og orkester.
2012: Plateselskapet Aurora lisensieres til Grappa Musikkforlag og NKF oppretter to nye støtteordninger for innspilling.
2013: Norsk Komponistforening flytter til nye lokaler i Kongens gate 24 sammen med Norsk Musikkforleggerforening og NOPA. Administrasjonen omorganiseres og styrkes med en kommunikasjonsressurs.
2014: Norsk Komponistforening er vertskap for Nordiske Musikkdager som arrangeres sammen med Ultimafestivalen. Festivaltemaet er Nasjonen og sammenfaller med feiringen av grunnlovsjubileet 2014.
2016: Norsk Komponistforening vedtar en likestillingsagenda. og styret utnevner Agnes Ida Pettersen som Komponistforeningens første likestillingsombud. Balansekunst ble registrert som en forening i Brønnøysundregisteret 10. mai. Norsk Komponistforening er en av 46 medlemsorganisasjoner i Balansekunstprosjektet.
2017: Norsk Komponistforening feirer 100-årsjubileum
NKF og NOPA går sammen og arrangere Spill Norsk-festivalen, etter inspirasjon fra den danske Spil Dansk Ugen, men tilpasset kulturlivet i norske kommuner.
2018: Therese Birkelund Ulvo ble engasjert som festivalsjef for Nordic Music Days 2019, og Eirik Raude som prosjektleder. Bjarne Kvinnsland ble engasjert som produsent. Et programråd bestående av representanter fra hele Norden bidro i programarbeidet generelt, og med innsendte verk til "call for works" spesielt.
2019: 19. februar ble Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, valgt til visepresident i ECSA – Europas største organisasjon for opphavere. Han ble samtidig valgt til styreleder for ECF Committee (komiteen for kunst- og samtidsmusikk).
Norsk Komponistforening er vertskap for Nordic Music Days i Bodø 13.–17. november 2019. Over 40 arrangementer fant sted og det overordnede temaet var Sannhet? Arenaer var Stormen konserthus (hvor alle saler og rom var i bruk), i tillegg til Stormen bibliotek og Bodø Domkirke.
2020: Leiligheten i Paris ble solgt i mars, kjøp av ny arbeidsbolig i Europa ble satt på vent grunnet pandemien. Komponistforeningen utvidet staben med en politisk rådgiver, Heidi Vibeke Pedersen, i 80% stilling for et års engasjement i perioden 10.09.20-10.09.21. Styret vedtok habilitetsbestemmelser, samt instrukser for alle tillitsvalgte. Foreningenhar også utarbeidet felles retningslinjer for saksbehandling og kriterier for tildeling innen de ulike støtteordningene. Habilitetsbestemmelser og retningslinjer gjelder for alle organer i Norsk Komponistforening, inkludert utvalg som er oppnevnt for kortere perioder. I 2020 ble det igangsatt en prosess for å få utarbeidet etiske retningslinjer for ansatte og tillitsvalgte samt retningslinjer mot seksuell trakassering. Styret besluttet en større digital satsing på Komponistforeningens eget plateselskap med lablene Aurora og Hemera. På grunn av omorganisering i Grappa, og en ambisjon om å få løftet den gamle katalogen i større grad enn hva Grappa har hatt kapasitet til, besluttet styret ved utgangen av 2020 å avslutte avtalen med Grappa.
2021:
2022: Styreleder i NKF, Jørgen Karlstrøm, ble valgt til styreleder i TONO på TONOs årsmøte onsdag 24. juni. TONOs styre består av representanter fra NKF (Norsk Komponistforening), NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere), Musikkforleggerne, uavhengige representanter, samt ansattes representanter. Medlemmer og varamedlemmer i TONOs styre tjenestegjør i to år.