Historisk dom: AI-selskaper må betale for bruk av kunstneres verk

I en historisk avgjørelse fra Landgericht München har GEMA fått fullt medhold i sin sak mot OpenAI. Dommen markerer første gang en europeisk domstol har tatt tydelig stilling til hvordan generativ kunstig intelligens skal forholde seg til opphavsretten.

– Denne dommen vil skape presedens i hele Europa for at opphavsrett, åndsverk og intellektuell eiendom selvsagt skal respekteres også av teknologigiganter, som rett og slett må skaffe seg og betale for lisenser. I TONO følger vi utviklingen tett: Hvordan vil STIMs AI-lisens fungere, hvilke resultater vil GEMAs AI-lisens og gjennomslaget i denne dommen gi, og hvilke konsekvenser vil KODAs nylige søksmål mot Suno få? sier Knut Olaf Sunde, styreleder i Norsk Komponistforening.

Kjernen i dommen

Retten slo fast at OpenAI har brukt opphavsrettsbeskyttede tekster fra GEMAs repertoar uten tillatelse da selskapet trente og driftet sin AI-modell ChatGPT. Undersøkelser viste at deler av sangtekster og verk fra GEMAs medlemmer fantes i treningsdataene og kunne gjenskapes gjennom enkle brukerprompter.

Dette betyr at OpenAIs håndtering av slike tekster utgjør en opphavsrettslig relevant bruk – og dermed krever lisens. Dommen gjør det klart at tekst- og data-mining ikke automatisk fritar teknologiselskaper fra opphavsrettslige forpliktelser når resultatet innebærer kopiering av beskyttet materiale.

Rettslig og kulturell betydning

Avgjørelsen regnes som et grunnleggende veivalg for europeisk rettspraksis på AI-feltet. Den fastslår at også store teknologiselskaper må følge de samme juridiske prinsippene som andre brukere av åndsverk.

– Internett er ingen selvbetjeningsbutikk, og menneskelig kreativitet er ingen gratis ressurs, sier Dr. Tobias Holzmüller, administrerende direktør i GEMA i en pressemelding. – Vi har i dag skapt en presedens som tydelig viser at opphavsretten også gjelder i AI-alderen.

Ifølge Dr. Kai Welp, juridisk direktør i GEMA, er det nå slått fast at AI-utvikling ikke står utenfor lovverket. Han påpeker at også teknologigiganter må skaffe lisens og betale vederlag når de benytter andres åndsverk i sine produkter.

GEMA og lisensiering for AI

GEMA har allerede utviklet en egen lisensmodell for AI-leverandører som ønsker å bruke musikk- og tekstverk på lovlig vis i sine treningsdatasett. OpenAI hadde imidlertid ikke inngått en slik avtale før søksmålet.

For GEMA – som representerer over 100 000 komponister, tekstforfattere og forlag i Tyskland, samt millioner av internasjonale rettighetshavere – er dommen et sterkt signal om at rettferdig kompensasjon og teknologisk utvikling må gå hånd i hånd.

Betydning for Europa og Norge

Dommen får stor betydning for hele Europa. Den vil kunne påvirke hvordan EU-land håndhever opphavsretten i møte med generativ AI, og trolig inspirere lignende søksmål og reguleringer i andre land – inkludert Norge.

Et lignende søksmål mot Suno Inc., en annen AI-aktør, er allerede under behandling og kan gi ytterligere juridisk presedens.