KI og kunstens fremtid

Det har ikke gått mer enn ett år siden Kunstig Intelligens (KI) ble diskutert på Komponistforeningens tillitsvalgtseminar. Diskusjonen bar da preg av at KI var et problem for fremtiden. Jeg husker at jeg selv ikke var nevneverdig imponert over maskinenes platte komposisjonsforsøk og tenkte at KI-teknologi var langt unna å skape musikk som i det hele tatt kunne måle seg med menneskelig skaping.

Men mye har skjedd siden den gang!
30. november 2022 ble ChatGPT lansert og ble den raskest-voksende programvaren i historien, med over 100 millioner aktive brukere ila. de to første månedene. Så etter denne eksplosjonen, har mye av det foregående året gått med til å prøve å kartlegge ringvirkningene, de potensielle utfordringene og mulighetene som generativ KI kan gi oss.

Vi i NKFs styre jobber tett med disse problemstillingene, med ett øye på de politiske og økonomiske konsekvensene, først og fremst knyttet til opphavsrettslige spørsmål, og ett på de kunstneriske problemstillingene dette kan ha for oss som komponister. Dette gjør vi blant annet gjennom interne diskusjoner i styret, gjennom våre allierte i Kunstnernettverket, i vår paraplyorganisasjon ECSA (European Composer and Songwriter Alliance) og våre representanter i TONO. Og i samarbeid med alle dere, medlemmene i Norsk Komponistforening, er vi nødt til å finne ut hva vi, komponistene, egentlig mener om disse spørsmålene.

For uansett hva vi mener, så er dette en teknologi som er kommet for å bli, og den vil påvirke økonomien og kunsten på uante måter. Og hvem er bedre egnet til å reflektere rundt disse spørsmålene en oss: kunstnerne og komponistene?

Selv ekspertene på feltet kan ikke forklare 100 prosent av hva som skjer på innsiden av disse nevrale nettverkene. I maskinlæringen dukker det opp uante, såkalte emergente egenskaper og kunnskap man ikke kunne forutse på forhånd. For å prøve å forstå hvordan disse KI-programmene virker, må de utforskes og undersøkes gjennom praksis. Og her kommer vi inn! Vi kan bruke vårt spesialiserte blikk, vår kunstneriske kompetanse og metode til å undersøke denne teknologien, og ikke minst reflektere rundt virkningene av den, på kunsten og samfunnet som helhet.

Med dette som bakteppe ønsker vi i NKFs styre og sette igang en større samtale om KI. Vi begynner med et miniseminar nå førstkommende mandag i samarbeid med Ultima, og fortsetter diskusjonene på NKFs fagseminar 9.-10. desember. Mini-seminaret vil ta for seg KI som en potensiell kreativ partner i improvisasjon og komposisjon, og vi har invitert to komponister, som på hver sin måte har arbeidet med KI i sin praksis: George Lewis, en pionér innenfor feltet, som allerede i 1985 lagde sin første versjon av Voyager, beskrevet som en virtuell improviserende pianist; og Notto Thelle, som nylig har fullført en doktorgrad om hvordan KI kan brukes som en “kreativ partner” i komposisjonsprosessen.

Håper vi sees på mini-seminar eller fagseminar senere i høst! Martin Hirsti-Kvam, nestleder