Regjeringens KI-satsing: Utfordrer opphavsretten og kunstnerøkonomien

Vi er glade for at regjeringen gjør kunst og kultur til et av fokusområdene i det nye forskningsprogrammet for kunstig intelligens.

Samtidig håper vi at man ikke vil sitte på gjerdet til forskningen kan gi svar, men allerede nå aktivt vil bidra til å styre utviklingen i en positiv retning, og til å rette opp den uretten vi vet er begått av selskapene som utvikler apper og systemer med kunstig intelligens.

Disse selskapene har uten tillatelse benyttet våre verk som grunnlag for utviklingen av KI-systemer, og slik bidratt til å uthule verdien av en allerede svekket opphavsrett. Det skapes nå verk med hjelp av KI hvor både økonomiske og ideelle rettigheter befinner seg i en gråsone, og vi som skaper musikken blir ikke spurt eller invitert med på utviklingen.

Vi oppfordrer kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til å komme mer på banen i dette arbeidet. Det blir for passivt å oppfordre rettighetshavere til å teste sine saker i rettssystemet. Utviklingen går raskt. Rettssystemet beveger seg sakte. Det kan ta flere år å prøve en sak i retten, og det er slett ikke klart på hvilken måte slike saker skulle blitt ført mot selskaper med et internasjonalt og globalt virkeområde. Regjeringen har her et mye større handlingsrom enn det ministeren har gitt uttrykk for så langt.

Vi trenger regulering av KI

Vi trenger en sterk reservasjonsrett mot bruk av opphavsrettslige beskyttet materiale i KI. Og ikke minst trenger vi en tvisteløsningsmekanisme. Det siste har nå flere regjeringer unnlatt å følge opp, på tross av et tydelig anmodningsvedtak i Stortinget i 2018.