Dette jobber NKF for i TONO

13. juni 2025

Komponistforeningen årsmøte ledere 02

© Renate Madsen

NKFs nye ledertrio: nestleder Guoste Tamulynaite, styreleder Knut Olaf Sunde og nestleder Martin Hirsti-Kvam.

© Renate Madsen

NKF ønsker et sterkt, demokratisk og åpent TONO som ivaretar opphavernes og rettighetshavernes interesser. Vi mener at TONO skal være en progressiv og effektiv aktør som sikrer gode og rimelige vederlag til opphaverne, samtidig som organisasjonen tar et kulturpolitisk ansvar i musikklivet. Vi ønsker å bidra til åpenhet om våre synspunkter, og presenterer derfor disse her.

Fremover vil vårt fokus være på følgende nøkkelområder:

1. Effektiv drift og TONOs kjernevirksomhet

TONO er et samvirke som styres av medlemmene. Det er en kollektiv forvaltningsorganisasjon som lisensierer beskyttet musikk. Samvirket drives non-profit, og innkrevd vederlag tilhører rettighetshaverne. TONO må fortsette å være styrt av medlemmene. Porteføljen består av verkene som opphaverne skaper, mens rettighetshavere også omfatter musikkforlag med rettigheter i verk som opphavere har skapt. Det er nødvendig at opphaverne har flertall i styret, slik at deres interesser ivaretas. TONO skal drives profesjonelt og effektivt. Kostnadene må holdes under kontroll, og driften fokuseres på kjernevirksomheten. Samtidig må TONO ha gode, effektive og brukervennlige systemer for både rettighetshavere, kunder og søsterselskaper.

2. Et demokratisk, inkluderende og representativt fellesskap

TONO forvalter rettighetene til et stort antall medlemmer, og vi har et ansvar for å sikre at alle rettighetshavere blir representert og ivaretatt. Vi ønsker å styrke demokratiet og representasjonen. I TONOs søsterorganisasjon STIM i Sverige er inntektskravet for stemmerett lavere, og vi mener dette også bør reduseres i TONO. Når musikkskapere overlater sine rettigheter til TONO, må deres stemme bli hørt. Viktige avgjørelser tas på årsmøtet etter diskusjonen der. Derfor bør det ikke være forhåndsstemming i TONO.

3. Service for de største opphaverne

TONOs medlemmer har ulike behov. TONO bør derfor prioritere god service og tilrettelegging, særlig for rettighetshavere som genererer mest inntekter. Dette kan bety tilpasninger i systemene og andre forenklinger som gjør håndteringen av rettighetene deres mer effektiv og smidig.

4. Investering i fremtidens musikk

Ny musikk er selve livsnerven i TONOs virksomhet. Vi mener at en klok forvaltning av kulturelle midler, som går tilbake til musikkskapere gjennom sosiale, kulturelle og utdanningsrettede tiltak, er en direkte investering i fremtiden. Disse ordningene er i dag effektive, enkle og transparente, og bidrar til det mangfoldet av ny musikk som TONOs verdiskaping bygger på. Et eksempel er Det norske komponistfond, som er hjemlet i egen lov. Likhet for loven for alle som lisensierer musikk må være en selvfølge. For å sikre et sterkt TONO, må vi opprettholde og videreutvikle disse kulturelle investeringene.

5. Tydelig og rettferdig verkregistrering

Vi ønsker å sikre en klarere og mer forutsigbar verkregistrering, også for musikkformer som bruker improvisasjon som metode (for eksempel jazz), tradisjonsmusikk og lydkunst. Verkregistreringen må være enkel og fungere godt for alle musikkformer. Dette må ses i sammenheng med registrering av verk som er delvis skapt ved hjelp av AI-verktøy.

6. En bærekraftig konserttariff

Dagens konserttariff trenger en fornyelse, og TONO har allerede startet dette arbeidet. Vi ønsker en forbedret konserttariff som gjenspeiler den faktiske økonomien i ulike konsertarrangementer. Tariffen må være objektiv og rettferdig for både rettighetshavere og arrangører, enten de er kommersielle, offentlig finansierte eller del av det frivillige kulturlivet. Tariffen må også ta hensyn til mengden musikk som fremføres. Det viktigste er at det betales for bruken av musikken.

7. Sikring av inntektsgrunnlaget – AI

Nye teknologier og bruksmønstre gjør at TONO må ligge i forkant. Vi må aktivt arbeide for rettferdig lisensiering av bruk av beskyttet materiale i AI-tjenester. Dette skjer enkelt sagt i tre ledd:

  1. trening av modeller,
  2. bruk av AI-tjenesten til å lage innhold,
  3. offentlig bruk av innhold som er laget med AI-tjenester.

Vi arbeider for å stramme inn DSM-direktivets vide unntak for tekst- og datautvinning. Direktivet fra 2019 tar ikke høyde for AI-modeller. DSM-direktivets “opt-out”-prinsipp må endres til “opt-in”. Det må også innføres krav om merking av innhold laget med AI-verktøy, og kreditering må sikres.

8. Strømming

Innenfor strømming er det avgjørende at TONO samarbeider med andre CMO-er for å innføre en brukersentrisk modell som er mer rettferdig, og for å fornye definisjonen av hva en strømming er, slik at dette kommer opphaverne til gode.

Det er også viktig at TONO styrkes som en kulturpolitisk aktør som støtter mangfold i musikalske uttrykk, fordi den kulturelle og musikalske forsyningskjeden nå står i fare for å gå i oppløsning.

9. Forutsigbar, rettferdig, effektiv og solidarisk avregningsmodell

TONO må ha rettferdige, forutsigbare, effektive og solidariske avregningsmodeller. På inntektssiden må lisensieringen ligge på et rimelig nivå. Siden individuell prissetting nesten er umulig, må TONO i stor grad bruke forenklede tariffmodeller. Den differensieringen TONO ikke får til i lisensieringen, må derfor gjøres i fordelingen. Dette må gjøres på en nøyaktig og betryggende måte.

Vi foreslår følgende løsninger:

  • TONO bør gjøre som STIM i Sverige og TEOSTO i Finland på kringkastingsområdet, med en fordeling på 60 % for tilgjengeliggjøring og 40 % for markedsandel mellom kanaler. Dette gir bedre sammenheng med lisensieringen.
  • Ufordelbare midler bør brukes til urfremføringer og premierer på konsertområdet.
  • Friandelene for rettigheter innad i verk bør gjennomgås og justeres. Praksisen for fordeling av rettighetshaveres andeler i verk må fornyes, slik at det blir økt fleksibilitet i tråd med nye samarbeidsformer og avtaletyper. Dette skal sikre likebehandling av ulike musikkformer, samtidig som det fortsatt finnes en standardfordeling.
  • På bakgrunnsområdet må vi sørge for at grundig og jevnlig kartlegging av musikkbruk gir mest mulig nøyaktige analogier, slik at hvert kundesegment fordeles etter relevante analogigrunnlag. Kartleggingen må vise både kilden til musikkbruk og hvordan musikken brukes. Fordelingen skal skje forholdsmessig etter følgende analogipuljer: 1) TV, 2) radio/strømming, 3) sammensatt/konsert og 4) rapporter fra andre kunder i samme segment. Alt TONO har rapporter for i hver pulje skal inngå i analogigrunnlaget.
  • Avregningsmodellen må styrke markedstilgangen for musikk som ikke er laget for mange gangers bruk, der individuell prising i lisensiering og tariff ikke er mulig, i tråd med CRM-direktivets fortale.

10. Store rettigheter

Vi mener at TONO også bør lisensiere såkalte store rettigheter, som musikkdramatikk og opera, for å ivareta medlemmenes interesser.

NKFs mål er et TONO som investerer i fremtidens musikk, lytter til sine medlemmer og kontinuerlig arbeider for rettferdighet og bærekraft for alle som skaper musikk. Vi vil fortsette å arbeide for at TONO utvikler seg i tråd med medlemmenes behov og fremtidens musikklandskap.