Innspill til pandemiens konsekvenser for kultursektoren

17. september 2021

Skjermbilde 2021 09 17 kl 21 07 18

"Et halvt år med koronakrise i kultursektoren" – faksimile fra rapportens forside

"Et halvt år med koronakrise i kultursektoren" – faksimile fra rapportens forside

I innspillsmøtet med Kulturrådet 16. september ble vi bedt om å svare på to spørsmål; i hvilken grad vi erfarer kompetanseflukt i vår del av musikkfeltet og hvorfor vi mener at de små konsertformatene fortsatt bør være viktige etter pandemien. Her er en kort oppsummering av våre svar.

Innspill til spørsmål 1, kompetanseflukt.

Det er vanskelig å si noe sikkert om framtidig kompetanseflukt. Det vi må huske, er en ting: Situasjonen for komponister var også før pandemien, kritisk, med en fallende kurve på alle de viktige inntektsområdene. Pandemien ser ut til å ha ført til at den generelle trenden har blitt forsterket.

Av det vi har av konkrete tall og informasjon: 4 av 10 profesjonelle komponister vurderer å skifte yrke, ifølge en undersøkelse gjennomført av TONO i fjor. Komponistforeningen gjorde også en medlemsundersøkelse i desember 2020. Her oppgir rundt 60 prosent av de som har svart at koronasituasjonen har påvirket dem litt eller svært negativt i 2020. Noen av respondentene oppgir at de i perioden har fått mer tid til å jobbe med bestillingsverk som allerede var avtalt. Men flere gir uttrykk for at effekten av tapene først vil komme dette året, og at usikkerheten framover er stor.

Flere melder imidlertid at de statlige tiltakene ikke vært relevante for dem. Det peker mot et overordnet og viktig problem: Det er få ordninger gjelder direkte for opphaveres rammevilkår. I stedet er det opprettet ordninger for arrangører og underleverandører, hvor tankegangen er at dette skal «trickle down» på opphaverne. Så lenge de som er direkte tilskuddsmottakere ikke har noe spesifisert ansvar for å tilgodese andre aktører i kjeden, oppstår en stor usikkerhet for opphaverne. Det er bra at siste del av Kulturådets rapport skal gå nærmere inn i mulige konsekvenser på lang sikt.

Innspill til spørsmål 2, de intime formatene

Vi har et generelt inntrykk av at de intime formatene og de lokale scenene har kommet mer fram og fått økt verdi nå under pandemien. Konserter på tunet og små scener – «kortreist kultur» gjør noe med uttrykket og nærheten til publikum, som vi tenker at mange vil savne hvis man nå bare går over til den «store scenen» igjen.

Samtidig gir mindre formater – og aktørene i det frie feltet – et eget spillerom for å eksperimentere med nye uttrykk og metoder. Vi opplever denne holdningen som en mulighet, og håper at vi fremover kan bevare og bygge videre på denne – denne oppfordringen går jo da også til Kulturrådet i deres videre arbeid. Å bygge opp lokale scener og stimulere til aktivitet rundt disse, blir viktig mener vi. Å satse på mindre aktører og formater kan også være relevant i fall det i fremtiden oppstår perioder med liknende restriksjoner. Vi er spente på å se om pandemien har gjort noe med mobiliteten til folk som gjør at man etterspør litt andre type kulturtilbud, og kanskje mer lokale tilbud.

På oppdrag fra Kulturrådet har Menon Economics, i samarbeid med BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennom en rekke undersøkelser og kartlegginger sett på konsekvensene av koronakrisen på kultursektoren i 2020. I rapporten oppsummeres funn og en ny spørreundersøkelse som dekker store deler av sektoren blir presentert.