Hilsen fra styrelederen
16. februar 2024
Foto: Renate Madsen
Foto: Renate Madsen
Om noen måneder gjennomfører vi generalforsamling og valgkomiteen er i gang med sitt arbeid. Sist fredag snakket jeg med komiteen og gav uttrykk for at et lederskifte vil gi ny giv til arbeidet i Norsk Komponistforening.
De snart åtte årene jeg har vært leder har vært givende, spennende og utviklende. Jeg er takknemlig for den tilliten og støtten jeg har opplevd fra medlemmene i et arbeid som er svært inspirerende, og noen ganger også krevende.
Mye har skjedd og mye har endret seg i løpet av disse åtte årene, både i foreningen og i samfunnet for øvrig. Noen av de samfunnsmessige endringene preger oss som forening. Det handler om endrede medievaner, en endret kunstnerisk og politisk kontekst, verdier i endring, og om samfunnsøkonomiske og teknologiske endringer. Endringene skjer også i det som mange nok opplever som i en økt takt. Dette øker presset på komponister, og i noen tilfeller svekker det mulighetene til å skape musikk på profesjonell basis. Det stiller krav til at vi som forening har et bevisst forhold til hvem vi er og hvem vi er i ferd med å bli. Det fordrer at vi kontinuerlig drøfter og utvikler hva vi arbeider for og måten vi arbeider på i NKF.
I kraft av arbeidet i Norsk Komponistforening har jeg fått tillit til å være både nestleder og styreleder i TONO, president i Nordisk komponistråd (The Council of Nordic Composers), visepresident i European Composer & Songwriter Alliance (ECSA), og leder av European Composer Forum (ECF). I tillegg har jeg hatt en rekke både store og små verv i norsk og internasjonalt musikkliv. Jeg har møtt politikere, byråkrater, media, direktører, styreleder – og ikke minst noe jeg må anslå er tusenvis av komponister over hele verden.
Dette har i stor grad bidratt til å forme min oppfatning av hvor mye vi faktisk får til med våre organisasjoner i Norge. Vi har mange utfordringer, og komponisters rammevilkår er også i Norge under sterkt press fra mange fronter.
Denne våren jobber vi med nok en runde med endringer i åndsverkloven, som følge av innføringen av DSM-direktivet fra EU. Hvordan dette direktivet innføres i norsk lov kan få stor betydning for komponisters mulighet til å kontrollere hvordan opphavsrettigheter vil stå seg i møte med kunstig intelligens. Dessverre er det foreliggende forslaget fra regjeringen ikke tilstrekkelig til å ivareta disse rettighetene, fordi det legger seg svært nært ordlyden i EUs direktiv som nå allerede er fire år gammelt, og som EU selv nå jobber for å oppdatere i møte med kunstig intelligens.
Vi arbeider også videre for fullt med å øke bruken av norsk musikk, gjennom samtaler med NRK, gjennom drøftinger med og innspill til bevilgende myndigheter og gjennom egne prosjekter. Mange av disse sakene har vi arbeidet med i flere år, og vi har ikke fått fullt gjennomslag i alle saker, men det er likevel verdt å ta med seg at arbeidet som vi som fellesskap gjør og måten vi gjør det på faktisk har store positive effekter. For komponistene, for musikken, og for samfunnet. Vi har fått flere arbeidsstipender for komponister. Vi har fått til økte bevilgninger til Norsk kulturråds støtte til bestillingsverk. Og vi har fått NRK i tale og over på et mer konstruktivt spor når det gjelder bruken av ny norsk musikk, for å nevne noe.
Ikke minst arbeider vi nå svært aktivt med å ferdigstille et nytt avregningssystem, samt nye tariffstrukturer for konsertområdet i TONO, med sikte på fremleggelse på årsmøtet i juni. Dette arbeidet har gått over flere år, og nå ser det ut til å nærme seg et endelig resultat. Utfallet av dette arbeidet vil kunne komme til å prege komponisters rammevilkår i mange år fremover, og det har derfor vært et svært viktig arbeid som mange av NKFs tillitsvalgte har bidratt inn i.
Vi har et svært sterkt lag av tillitsvalgte og ansatte i NKF, og vi er en tilpasningsdyktig organisasjon som i mer enn hundre år har møtt alle utfordringer vi har stått i. Og vi har forbedret komponisters kår. Dette siste er, og vil alltid være, NKFs hovedmisjon. Dette ligger fast på tross av alle endringer i og utenfor foreningen, og det er også dette som forener oss på et grunnleggende nivå.
Jeg er derfor trygg på at arbeidet i Norsk Komponistforening vil fortsette med styrke også i de kommende årene, og jeg vil etter generalforsamlingen den 10. juni som ordinært medlem heie helhjertet på den og de som skal overta det øverste ansvaret for arbeidet for norske komponisters kunstneriske, økonomiske, faglige og sosiale interesser.
