Hilsen fra styrelederen

Om noen måneder gjennomfører vi generalforsamling og valgkomiteen er i gang med sitt arbeid. Sist fredag snakket jeg med komiteen og gav uttrykk for at et lederskifte vil gi ny giv til arbeidet i Norsk Komponistforening.

De snart åtte årene jeg har vært leder har vært givende, spennende og utviklende. Jeg er takknemlig for den tilliten og støtten jeg har opplevd fra medlemmene i et arbeid som er svært inspirerende, og noen ganger også krevende.

Mye har skjedd og mye har endret seg i løpet av disse åtte årene, både i foreningen og i samfunnet for øvrig. Noen av de samfunnsmessige endringene preger oss som forening. Det handler om endrede medievaner, en endret kunstnerisk og politisk kontekst, verdier i endring, og om samfunnsøkonomiske og teknologiske endringer. Endringene skjer også i det som mange nok opplever som i en økt takt. Dette øker presset på komponister, og i noen tilfeller svekker det mulighetene til å skape musikk på profesjonell basis. Det stiller krav til at vi som forening har et bevisst forhold til hvem vi er og hvem vi er i ferd med å bli. Det fordrer at vi kontinuerlig drøfter og utvikler hva vi arbeider for og måten vi arbeider på i NKF.

I kraft av arbeidet i Norsk Komponistforening har jeg fått tillit til å være både nestleder og styreleder i TONO, president i Nordisk komponistråd (The Council of Nordic Composers), visepresident i European Composer & Songwriter Alliance (ECSA), og leder av European Composer Forum (ECF). I tillegg har jeg hatt en rekke både store og små verv i norsk og internasjonalt musikkliv. Jeg har møtt politikere, byråkrater, media, direktører, styreleder – og ikke minst noe jeg må anslå er tusenvis av komponister over hele verden.

Dette har i stor grad bidratt til å forme min oppfatning av hvor mye vi faktisk får til med våre organisasjoner i Norge. Vi har mange utfordringer, og komponisters rammevilkår er også i Norge under sterkt press fra mange fronter.

Denne våren jobber vi med nok en runde med endringer i åndsverkloven, som følge av innføringen av DSM-direktivet fra EU. Hvordan dette direktivet innføres i norsk lov kan få stor betydning for komponisters mulighet til å kontrollere hvordan opphavsrettigheter vil stå seg i møte med kunstig intelligens. Dessverre er det foreliggende forslaget fra regjeringen ikke tilstrekkelig til å ivareta disse rettighetene, fordi det legger seg svært nært ordlyden i EUs direktiv som nå allerede er fire år gammelt, og som EU selv nå jobber for å oppdatere i møte med kunstig intelligens.