Sakte, men sikker bedring for norsk kunstmusikk i institusjonene

Hvordan står det til med fremføringen av norsk kunstmusikk i Norge? Dette spørsmålet har vært utgangspunktet for Norsk Komponistforenings undersøkelse av repertoaret i en rekke av landets ensembler og orkestre.

Målet med undersøkelsen er å skape et grunnlag for diskusjon for hvordan de offentlig finansierte musikkinstitusjonene kan og bør fylle sitt oppdrag.

– Som fag- og interesseorganisasjon for alle komponister som jobber med musikk og lyd som kunstform er vi selvfølgelig opptatt av at institusjonene skal fremføre mye norsk musikk. Å tilby et relevant program handler både om å sikre en kulturarv og tradisjon, og om å bidra til nyskaping og vedlikehold av det økosystemet et levende musikkfelt er, sier styreleder i komponistforeningen Jørgen Karlstrøm.

– Samtidig er ønsket vårt med denne undersøkelsen først og fremst en konstruktiv diskusjon med det utøvende miljøet og bevilgende myndigheter, basert på innsikt i hva institusjonene til sammen og hver for seg, holder på med.

3 prosent musikk av kvinner
Et nærliggende poeng å gripe fatt i fra undersøkelsen er kjønnsbalansen i repertoaret som blir fremført. Fremdeles er overvekten av mannlige komponister høy; 95 prosent av musikken som fremføres er laget av menn. Samtidig, understreker Karlstrøm, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å bare se disse tallene under ett.

– Dersom man ser på fremføring av musikk skrevet de siste 30 årene, ser vi at det har skjedd en positiv utvikling. Mengden musikk som er skrevet av kvinner ligger da på 13 prosent i orkestrene og 17 prosent i ensemblene. Vi regner med at rundt 20 prosent av de norske komponistene er kvinner. Tallet for orkestrene er altså fremdeles for lavt, men ensemblene nærmer seg en representativ situasjon.

Derfor er dette et av områdene hvor Komponistforeningen vil be institusjoner og bevilgende myndigheter om å se på mulige tiltak.

– Ettersom vi ser en direkte sammenheng mellom kjønnsbalanse og ny musikk, mener vi det er nok en grunn til å be departementet og andre støttespillere om å vurdere hvordan man kan stimulere til bruken av mer ny musikk, sier Karlstrøm.

Ensemblene drivere
Han berømmer også ensemblenes rolle som pådrivere, spesielt når det gjelder musikk av kvinner og bruk av norsk musikk. Blant alt repertoar som er registrert fremført i undersøkelsen er andelen norsk musikk på 14,2 prosent. Ser man på tilsvarende tall for de mindre ensemblene isolert, er mengden norsk musikk 18,9 prosent. De norske orkestrene har hatt en forsiktig økning fra 13 – 15 prosent norsk musikk i perioden.

– Vi er glade for den positive utviklingen, og vil også trekke frem de to orkestrene som drar prosentandelen opp. I Kringkastingsorkestret og i Arktisk Filharmoni ligger andelen norsk musikk på henholdsvis 22,5 % og 18 % i gjennomsnitt av alle sesonger. Dette betyr følgelig også at andre orkestre ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet. Disse ligger også lavere enn gjennomsnittet i undersøkelsen fra 2011, hvor andelen norsk musikk lå på 9,72 prosent. Laveste målte andel norsk musikk i et orkester på et år finner vi hos Oslo-Filharmonien, med 4,8 prosent, tilsvarende bare 280 minutter i 2018. Så det er virkelig stor spredning mellom de ulike ensemblene, sier Karlstrøm.

Undersøkelsen omfatter programmene i 13 ensembler, 7 orkestre og 6 mindre ensembler, i sesongene 2015/2016, 2016/2017, 2017/2018 og 2018/2019, hvor det totalt har blitt fremført 152 847 minutter musikk.