Minneord om Geir Johnson

8. oktober 2021

Foto: Ann-Iren Ødeby/Ultima

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vårt mangeårige medlem, komponist, skribent og kulturpersonlighet Geir Johnson gikk ut av tiden natt til 16. september, 68 år gammel.

Arbeidet som står igjen etter Geir Johnson kan sees på som en systematisk komponering av norsk samtidsmusikkliv.

Betydningen han har hatt for norske komponister og norsk musikkliv er umulig å se bort fra, og innsatsen startet tidlig. På 1980-tallet var han musikkoordinator ved Henie-Onstad Kunstsenter, deretter var han sentral ved oppstarten av Bit20 og festivalen Music Factory i Bergen, som fra 2004 ble en del av Borealisfestivalen. Tidlig på 1990-tallet var han en av grunnleggerne av musikkteaterselskapet Opera Vest, som fra 2007 ble innfusjonert i Den Nye Opera. Fra 1989 til 1995 var han president i Ny Musikk. Og han gjorde en enorm innsats for Ultima helt fra ideen om festivalen, og hvor han deretter først satt i programrådet tidlig på 90-tallet, og ble ansatt som kunstnerisk leder og direktør i 1998 (med virke fra og med festivalen i 1999). Gjennom hans ledelse de neste 10 årene fikk festivalen raskt et internasjonalt renommé. I nyere tid har han vært rådgiver for Nordland musikkfestuke, Arktisk Filharmoni og Det Norske Solistkor. Han har sittet i utallige styrer, og var nå aktiv i styrene i OscarsborgOperaen og Valdres Sommersymfoni.

Og ennå har vi bare nevnt en kort del av aktørene han har gjort en innsats for.

Geir sikret utallige norske og utenlandske komponister konsertarenaer, ensembler å spille gjennom, over hele landet. Engasjement handlet ikke bare om scenene og om framføringer av musikken. Han var også raus med enkeltmenneskene; utøvere, kunstnere og komponister, som mentor, rådgiver, døråpner — og venn. Vi er mange som har fått gode og til tider utradisjonelle råd av Geir opp gjennom årene. Han kunne håndtere mange ulike synspunkt og problemstillinger, og i samtale med Geir kunne alt virke mulig.

Geir jobbet bredt, både for frivillig og profesjonelt musikkliv, og innenfor mange sjangre, enten det var lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Fra den minste lille scene, til de største konsertsaler og festivaler. Slik viste han at musikklivet består av alle disse delene, og at samtidsmusikken ikke er smal, men et bredt mangfold av uttrykk. At vår sjanger har nære forbindelser til andre sjangre, at ingen av oss egentlig jobber helt isolert, men at inspirasjon går på kryss og tvers, og at kunstfeltet vårt er dynamisk.

I 2002 fikk han Fegerstenstiftelsens musikkpris for sin innsats for norsk samtidsmusikk. Samme år etablerte han Parkteatret som ny konsertscene på Grünerløkka i Oslo sammen med bl.a. Pål Steigan og arkitekt Henrik Nielsen. I 2005 initierte han prosjektet Transposition, et bredt samarbeid mellom norske og vietnamesiske musikkinstitusjoner, som ble finansiert av Utenriksdepartementet. For dette mangeårige arbeidet mottok han en ærespris fra Vietnams Kulturministerium.

Geir har ikke bare gjort seg bemerket som idemaker, fødselshjelper og organisator. Han var også musikkformidler. Han var redaktør for tidsskriftet Ballade og har vært fast skribent og spaltist i Bergens Tidende, NRK P2, Klassekampen, Dagens Næringsliv og i Aftenposten. Han har publisert mer enn 800 artikler og omtaler for det meste knyttet til den internasjonale samtidsmusikken, i mer enn 80 tidsskrifter og aviser verden rundt. Han foreleste over sentrale emner i det 20. århundres musikk ved universiteter og høgskoler i de nordiske landene og på internasjonale konferanser. Og han har utgitt bøker, i tillegg til egen virksomhet som komponist. I 2016 fikk han TONOs formidlerpris. Juryen utalte da at Geir Johnson var en selvskreven mottaker av prisen, da hans virksomhet har ført til at en stor mengde norsk musikk har fått vekstvilkår, er blitt realisert og har nådd ut til et stort publikum.

I ettertid kan det synes som om komposisjonen av institusjoner og enkeltpersoner i musikklivet var planlagt ut fra en klar struktur. Sannsynligvis sprang de ut av tilfeldige muligheter — som Geir visste å skape og gripe.

Han hadde en egen evne til å skape engasjement, vise frem mulighetene, og gi andre tillit, slik at enkeltpersonene rundt ham også ble inspirert til å jobbe mot å få til noe som ikke fantes, noe som skulle bli noe bedre for norsk musikkliv.

Ved siden av alt administrativt og organisasjonsliv, komponerte, dirigerte, skapte og bestilte Geir musikk. Han studerte computermusikk ved Stanford University, California i 1988-89, og hadde studieopphold i England og Tyskland. Han skrev musikk i ulike genre, både elektro-akustisk, instrumental- og vokalmusikk, som har vært framført både her hjemme og internasjonalt. Hans mangeårige samarbeid med skulptøren Marit Benthe Norheim, som startet i 1995, bør kanskje spesielt fremheves. Det største arbeidet var Campingkvinner, et bestillingsverk fra Kulturbyen Stavanger 2008, som sirkulerte rundt i Rogaland under store deler av Kulturby-året. Han hadde også et spesielt forhold til vokalmusikk og kor, som han selv hadde vokst opp med. Her kan vi spesielt nevne Solistkoret, som han hadde et nært forhold til. Han sang selv i koret under Knut Nystedts ledelse. I de senere år har Geir skrevet flere stykker til Solistkoret og dirigerte selv koret ved flere anledninger – blant annet med stykket «Engleåpenbaringene» som han skrev til åpningen av Kulturkirken Jakob i 2000.

Senest i sommer og frem til nylig kunne man oppleve Geirs hymne «Ave Mari Stella» som ble spilt hver halvtime i Thor Hvammens installasjon i trelunden utenfor Kunstsalen på Hovedøya.

Geir kunne for noen ha en fremtoning som virket utradisjonell, og han møtte både motstand og lukkede dører på sin mangslugne vei gjennom kulturlivet. Kanskje dette var en av grunnene til at han selv åpnet dører for så mange andre og bejaet initiativtakere, motiverte unge komponister og musikere, og applauderte andres suksesser? Geir var både begeistret og unorsk stolt over alle prosjekter han var involvert i. Men de som har jobbet tett på ham over tid ser et større bilde enn stolthet over egne bidrag– vi opplevde en generøs person som spontant og helhjertet gledet seg over andres suksesser. Geir snakket entusiastisk om kolleger og musikere, og gjennom hans pågangsmot og utrettelige arbeid banet han vei for veldig mange andre. Han var også åpenlyst familiekjær og stolt av sine nærmeste. Langt på vei var han familiær også mot oss som virker i feltet på forskjellige plan, og har bidratt til at det eksisterer et sterkt felleskap mellom komponister, utøvere og administratorer, som medvirker til alt ovenfor.

Våre tanker i denne tunge tiden er hos hans familie og alle som var i hans omfattende krets av venner og samarbeidspartnere. Vi er dypt takknemlige for Geirs mangefasetterte innsats for komponistene og utøverne spesielt, for samarbeidspartnere og musikklivet generelt.

På vegne av Norsk Komponistforening
Jørgen Karlstrøm, styreleder
Stine Sørlie, nestleder
Ida Habbestad, daglig leder
Beate Styri, kommunikasjonsansvarlig