Foto: Knut Utler
Nominert til Årets verk 2022: "The Elephant Bird" av Therese Birkelund Ulvo
18. desember 2022
20 verk er nominert til Årets verk 2022, og vi presenterer én og én av nominasjonene i tilfeldig rekkefølge i desember.
The Elephant Bird
Urfremført av slagverktrioen Pinquins og NyNorsk Messingkvintett i Grønland kirke 2. mars 2019.
Et verk med sterke narrative kvaliteter og stort klangrom fullt av detaljer. Utdrag fra Musikkfaglig utvalgs begrunnelse
Komponisten om verket
Elefantfugler var en gang et vanlig syn på Madagaskar. De veide minst et halvt tonn, var rundt tre meter høye og la gigantiske egg som til og med var større enn dinosaurenes. Fuglene hadde massive ben, klør og lange, kraftige halser. Elefantfuglen døde ut for rundt tusen år siden og har fått navnet sitt fra skriftene til Marco Polo. Han hevdet å ha sett en fugl så stor og kraftig at den kunne snappe opp en elefant i klørne og fly av gårde med den. Den ekte elefantfuglen ville ikke ha vært i stand til å gjøre noe slikt. Den kunne ikke fly og den var mindre enn en elefant. Svært kort tid etter at fuglene ble til, mistet noen arter sin evne til å fly. Hvorfor skjedde dette? Dette er ett av mange spørsmål om evolusjonsforløpet. Evner må gi fortrinn. Ikke-flygende fugler kan vokse seg større og dermed sterkere. Det var ingen rovdyr på øya så hva er da nytten med å fly?
Å plassere musikerne over hele det vakre rommet i Grønland kirke fikk meg til å tenke på den største fuglen som noen gang har levd. Alle musikere står vendt mot midten av rommet, og der skjer det noe. Alle lydene har et møtepunkt, og noen ganger prøver de å fly - men de får det ikke til. De klarer det nesten – men er de for store. For tunge. De klarer å flakse, men kommer aldri helt opp fra bakken. Grønland kirke har en fantastisk akustikk, og det er et rom å senke farten i. Det musikalske materialet trenger tid til å blafre rundt i rommet og bygge en felles kropp i midten. Siden musikerne ikke kan se hverandre, brukes spesielle signaler og cues for å kontrollere timing og samspill. Therese Birkelund Ulvo
Om komponisten
Therese Birkelund Ulvo (f. 1982) har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole og Guildhall School of Music and Drama i London. Hun har de siste årene utmerket seg som komponist i de større formatene, og er en av få norske komponister i sin generasjon som jevnlig får fremført egne verk hos de store norske orkestrene. Musikken er inspirert av andre kunstfelt, som film, tekst og lydkunst. Hun har et nært forhold til norsk tradisjonsmusikk, der man kan finne både det mikrotonale, det rapsodiske og åpne former. Musikken hennes blir mye fremført, i inn- og utland.
Siden 2014 har Ulvo vært kunstnerisk leder for festivalen Hardanger Musikkfest sammen med Tora Augestad til og med 2020. I 2021-22 har Therese Birkelund Ulvo og Gunilla Süssmann vært kunstneriske ledere for festivalen.
Therese Birkelund Ulvo var Rikskonsertene sin intro-komponist 2011-2013. Ulvo mottok i 2015 De Unges Lindemanpris. Hennes klarinettkonsert for Bergen Filharmoniske Orkester og solist Christian Stene fikk i Rostrum 2016 utmerkelsen “Recommended piece”.
Årets verk
Norsk Komponistforening deler årlig ut tre likeverdige priser for verk som fortjener å løftes frem for sine særskilte kvaliteter, signert komponister som arbeider med lyd og musikk som kunstform. I år fikk vi inn 100 forslag. Komponistforeningens musikkfaglige utvalg har nominert 20 verk blant disse, urfremført i 2019–2021.
En jury bestående av en dirigent/utøver; Rei Munataka (JP/SE), en kritiker; Maren Ørstavik (NO), en utenlandsk komponist; Antti Auvinen (FI) og en representant fra MU; Bjørn Morten Christophersen (NO) skal kåre tre vinnere av Årets verk fra de nominerte.
Hver prismottaker få en plakett og et stipend på 50 000 kroner. Les om kriteriene for Årets verk her.
