Nominert til Årets verk 2022: "Rawgabitting" av Jon Øivind Ness

20 verk er nominert til Årets verk 2022, og vi presenterer én og én av nominasjonene i tilfeldig rekkefølge i desember.

Rawgabitting

Urfremført av pianisten Sanae Yoshida og Kringkastingsorkestret i 2021.
Dirigent Petr Popelka.

Et festlig, spennende, lekent og underholdende verk fullt av referanser og assosiasjoner. Imponerende godt smidd sammen. Utdrag av musikkfaglig utvalgs begrunnelse

Komponisten om verket

En rawgabitt er en person som babler i vei om ting han eller hun ikke nødvendigvis har peiling på. Denne pianokonserten er satt sammen av fem løsrevne og urelaterte musikalske "historier", som om de ble fortalt av Grampa Simpson. Stykket er skrevet til Sanae Yoshida til hennes prosjekt med mikrotonal pianomusikk. Pianoet er stemt som i Gerard Griseys «Vortex Temporum”, men med en "sur" oktav i tillegg, som kan kobles av og på med sostenuto-pedalen. Jon Øivind Ness

Om de forskjellige satsene:

1. "The not a minor Concerto". Denne satsen er løst strukturert rundt åpningsakkorden i a-moll-konserten i alle de 11 andre toneartene enn a-moll. Dette er samtidig et nikk til Olav Anton Thommessens «Makrofantasi over Griegs a-moll".
   -Mellomspill.
   
2. "Haku". Haku er følgesvennen til Chihiro i en av mine absolutte yndlingsfilmer; "Spirited Away". Han opptrer først som en elveånd i skikkelse av en flygende, slangeaktig drage, men faller til jorda og blir til en menneskelig gutt.
3. "South Park Rondo". Kyle, Stan, Cartman og Kenny prøver å bevise at en jente i klassen er en popup-internett-annonse, men internettet bombarderer dem med popup-annonser som gjør at de glemmer hva de holder på med. På samme vis blir denne satsen hele tiden invadert av nytt materiale, og man må streve med å holde fokus og huske på hva som egentlig er temaet.
   -Mellomspill
   
4. "Fálu Grund" En slags norrøn/ gammelengelsk hybrid stavemåte av Fallow Ground, ødemark. Et spøkelse beveger seg langsomt rundt i et postapokalyptisk landskap. To demoner er også til stede, én flygende og én skrattende, på "vei til banken".
5. "Garson vs Grisey" Denne satsen er et slags foredrag der jeg legger fram en teori om at Gerard Grisey må ha vært inspirert av Mike Garsons pianosolo i David Bowies Aladdin Sane da han skrev pianokadensen til sitt stykke "Vortex Temporum". Snart kommer en del der jeg veksler mellom materiale fra Bowie og Grisey, for å vise at de har likheter. Så kommer en coda som klanglig nærmer seg Berios "Points on the Curve to find", et stykke Asbjørn Schaathun bearbeider i sin pianokonsert «Musical Graffiti”, enda et tilbakeblikk på første sats med stykker som speiler andre stykker som speiler andre stykker.