Malika Makouf Rasmussens takketale

Aller først, tusen, tusen takk for prisen! Den er en flott anerkjennelse som varmer inderlig.

Jeg har tenkt på hva som kunne være fint å si til denne forsamlingen av landets fremste komponister, og vil derfor trekke frem en viktig hendelse i mitt liv som jeg tror kan passe. Da jeg kom til Norge på 70-tallet, ble jeg møtt med forventninger som innebar å på kort tid gå gjennom forandringer som for meg var drastiske. Jeg mistet kontakt med språket mitt, luktene, smakene, fargene, stemningene og impulsene jeg var vant med. Dette har en betegnelse, nemlig assimilering. I Indre Østfold, dit jeg kom sammen med min mor og bror, stod kor- og korpsbevegelsene sterkt. Ikke et vondt ord om disse, men jeg følte meg ikke hjemme i deres miljøer, imidlertid var min musikkinteresse stor. En følelse av utenforskap vokste i meg.

Et klokt menneske sa en gang at det bare skal ett menneske til som ser deg for å kunne blomstre. Malika Makouf Rasmussen

En dag tok min mor meg til et vakkert, stort hus i nærheten, og i døren stod et menneske som åpnet armene og tok meg inn. Komponistparet Maj og Gunnar Sønstevold hadde startet en musikkskole i den gamle presteboligen i Rakkestad. Jeg husker hvordan Maj straks så hvem jeg var og oppfordret meg til å ta egne valg. Hos Maj og Gunnar Sønstevold fikk jeg muligheten til å lære mye om musikk og fritt utfolde meg som menneske. Det ble timer i klassisk gitar i et fellesskap som var varmt og inkluderende. Det skulle bli det blikket jeg trengte.

Mange år senere, da jeg for en periode bosatte meg i Oslo etter å ha startet min musikkarriere i Paris, litt sliten av den tids mannsdominerte musikkbransje som dikterte hvordan kvinnelige musikere skulle te seg, møtte jeg på et annet problem. I Norge oppdaget jeg raskt at musikkmiljøer var stengte for musikere som hadde migrert til landet, og konsertarrangører, festivaler og media var i svært liten grad interesserte. Under Mangfoldsåret i 2008 skulle situasjonen til kunstnere med minoritetsbakgrunn gås i sømmene. Musikere rapporterte om manglende oppdrag og følelsen av å være isolerte, usynlige og ubetydelige. Jeg banket på mange dører i miljøer jeg mente burde vise interesse for denne problematikken, men ble møtt med mye likegyldighet og dessuten fordommer. Derfor etablerte jeg Global Oslo Music i 2008. Aller først som en konsertarrangør som startet opp i andre etasje på Dattera til Hagen på Grønland i Oslo, under relativt beskjedne forhold. Etter hvert inntok vi større og profesjonelle konsertscener over hele byen. Skulle vi klare å styrke og utvikle feltet vårt måtte det dessuten noe mer til; ikke minst interessante, langsiktige oppdrag med gode rammer. Et program for bestillingsverk ble utviklet i 2014, residensprogram som hentet inn utøvere fra alle verdens hjørner for å samarbeide med lokale utøvere fulgte. Labelen Global Sonics ble etablert i 2017, i første omgang for å spille inn og utgi bestillingsverkene Global Oslo Music stod bak og som senere har blitt en katalog som inkluderer en rekke prosjekter med utøvere fra hele verden. Masterklasser, debatter og seminarer, som ikke minst går tett på problemer rundt statusforskjeller i musikklivet, utgjør en del av dette arbeidet.

Når jeg ledet musikkutvalget i Kulturrådet havnet ofte søknadene fra dette feltet i mine hender; noen av landets flotteste kunstnere satt rundt bordet, men kjente ikke til våre miljøer. Da kom ideen til podkastserien Kunstnere møter kunstnere. Til denne inviteres skapende og utøvende kunstnere fra alle typer miljøer til å møte kolleger som har migrert til landet. Vi får ofte høre fra konsertarrangører og festivaler, media og institusjoner i musikklivet at de ikke kjenner til våre miljøer, ikke kjenner til kunstnerne. I 2023 ga vi ut boken BLIKK, GJENKLANG - ti musikere om kirsebær, fuglekvitter og dansende fingre, der ti av kunstnere Global Oslo Music samarbeider med er portrettert.

Jeg lovet noen figures and numbers i denne talen: med de urfremføringene vi har i 2025 runder vi 28 bestillingsverk og oppunder 60 musikkutgivelser, vi har bak oss et halvt tusen produksjoner med rundt 2000 utøvere og en rekke nye er på trappene. Global Oslo Music skal være et åpent nettverk for utøvere fra hele verden som i hovedsak jobber og bor i Norge, vi skal kuratere og produsere på et høyt kunstfaglig nivå. Alle som har et ønske om å samarbeide med Global Oslo Music blir lyttet til.

Da jeg kom til Oslo på 90-tallet, etter å ha bodd i Paris i mange år, hadde jeg et fortrinn fordi jeg kjente Norge, jeg kunne språket. Man blir nærmest mutilert i møte med en fremmed kultur og et fremmed språk, for språk er makt. Min egen historie om å bli sett den gangen jeg kom til Norge som ung har vært viktig for livet mitt og den jeg er i dag, jeg tenker at Global Oslo Music skal være nettopp det blikket for andre som trenger det samme, som trenger et rom å puste i.

Vi som kommer utenfra, har ofte blitt henvist til et venterom under påskudd om at å få forme og innta våre plasser tar tid. Vi har blitt bedt om å tie, holde oss i ro og ikke gjøre for mye ut av oss. Dette aksepterer jeg ikke på noen måte, ikke én eneste gang til vil jeg høre dette - nå gjør vi hva vi vil, hvor vi vil og når vi vil!