Komponistportrettet: Anna Aardalen

Jeg er Anna, komponist og musiker. Når jeg skaper musikk for film lager jeg lyd du knapt tenker over – og lyd du virkelig legger merke til. For sånn er det å jobbe med filmmusikk: dens oppgaver er mange. Anna Aardalen

Hva jobber du med nå?

Jeg har akkurat fullført musikken til en barne-TV-serie for NRK Super, de første episodene av «Fantus Musikantus» kommer 22. desember. Musikken er en blanding av KORK-innspillinger fra i vår og selvprodusert musikk, hvorav mye er spesialtilpasset bildene. Jeg har fått mulighet til å blande inn egne detaljer med en del av KORK-opptakene, og det har vært både lærerikt og gitt fine resultater. Den siste fasen er alltid morsom, da konkretiseres skisser og idéer til å bli det endelige, levende resultatet.

Så har jeg hatt en god del å tenke på i forbindelse med julekonserten til mine to kor i Nordstrand kirke. Stjernekoret, som er et jentekor har jeg hatt siden 2019, og damekoret Fjåg startet jeg i januar på forespørsel av noen barnekor-mødre og deres venner. Det har vært en ny utfordring å drive voksenkor, og jeg ser for meg å teste ut noen egne skriblerier på dem etter hvert (men det vet de ikke enda).

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Det finnes faktisk et lite vindu her, men det er godt dekket - arbeid med musikkmixing og film passer ikke så godt sammen med dagslys, og jeg liker også å ta den digitale noteskrivingen her. Av og til tar jeg med meg laptopen til et sted hvor det er lys og liv, og gjør unna administrative ting - dem er det også en god del av. Og så må jeg selv spille en del, både for å komponere, vedlikeholde og øve inn repertoar - så jeg bruker en del tid ved pianoet også.

Hvordan er dagen din som komponist? 

De første timene er øremerket til kreativ jobbing. Da er jeg mest fokusert, og hodet har fylt seg minst opp av alt det andre som skal gjøres. Siste del går i dette «andre» – søknader, rapporteringer, regnskapsføring, planlegging av korøvelser og den slags.

Hva lytter du selv til når du skal høre på musikk?

Alt! Jeg tør nesten ikke å nevne noe uten at noe annet burde komme opp. Men jeg liker veldig mye innen populærmusikk, klassisk musikk og samtidsmusikk - med alle sine retninger. At jeg favner bredt i egne preferanser passer fint også med min jobb, der musikken er relevant uavhengig av sjanger. Mye rart kan fungere perfekt til levende bilde, og så kan mye fint ikke fungere i det hele tatt. Det samme gjelder for kor, det er så mangt som både høres fantastisk ut og gir sangerne musikkglede uansett sjanger. Men Bach og Sibelius har vært mine to favorittkomponister siden jeg var helt liten og er fortsatt det fra år til år.

Din største kunstopplevelse?

Her er det også vanskelig å velge. Urfremføringer av egne stykker, er det lov å si? Neida, haha. Fra i år er det helt klart utstillingen «Impermanent Flowers Floating in a Continuos Sea» i KUMU kunstmuseum i Tallinn i januar. Det var en kombinasjon av den oppslukende, omfavnende utstillingen som man bare forsvinner inn i både visuelt og auditivt, og at det var en jentehelg med mine finske venner som jeg ikke hadde truffet på veldig lang tid.

Hva er din hjertesak?

Skolemusikken og sang i skolen. Musikk blir ikke behandlet som et fag lenger, og det er ganske tilfeldig hva slags undervisning barna får i musikk. Dessuten skulle sang vært en naturlig del av hverdagen til alle barn, de har så mye mer musikk i seg enn de er klare over. Barna synger ofte oppå YouTube-klipp og blir verken kjent med sin egen stemme eller til å bære sangen alene - og da er det noe viktig som går tapt.