Astrid Kvalbein tildelt Komponistforeningens Likestillingspris 2018

Dette er en årlig pris som skal gå til en person, gruppe eller institusjon som ved sitt arbeid har satt likestilling og kjønnsbalanse i det skapende musikkfeltet på dagsorden, eller som ved sine handlinger har banet vei og dannet ny positiv praksis på feltet.

– Årets likestillingspris går til en forsker, utøver og skribent som gjennom hele sitt virke har hatt likestilling, feminisme og maktspørsmål hevet høyt på agendaen, sa Stine Sørlie, nestleder i Norsk Komponistforening, som delte ut prisen.

Likestillingsprisen 2018 tildeles Astrid Kvalbein

I samtlige deler av sin profesjonelle virksomhet, har Astrid Kvalbein over flere år flettet denne typen perspektiver inn, både direkte og indirekte. Et nylig eksempel kan leses i Universitetsforlagets ferske utgivelse «Iverksettelse — fire studier av kunst, autonomi og makt», der hun har skrevet et eget kapittel om maktstrukturer og kvalitetsforståelse knyttet til Ultima.

I Kvalbeins doktorgradsarbeid om Pauline Hall fra 2013, trekker hun ikke bare frem en viktig kvinne i norsk musikkhistorie, men utfordrer eksisterende historieskriving når det gjelder hvordan kvinner blir fremstilt og posisjonert. I dagspressen har hun også vært markant, og lenge nokså alene, om å etterlyse kvinnene.

Astrid Kvalbein var sammen med Anne Lorentzen redaktør for utgivelsen «Musikk og kjønn i utakt». Boka ble utgitt i 2008, som resultat av et seminar året før i regi av MIC, Kulturrådet, NTNU og Norsk Jazzarkiv, og hvor formålet var å utvikle samtaler og handling fremfor monologer som konstaterte skjevhetene i norsk musikkliv.

De to redaktørene betonte utgivelsen som et «startdokument», snarere enn et «sluttdokument» fra seminaret — og et springbrett ble det virkelig.

– Som en reaksjon på oppfordringen til handling, gikk en rekke institusjoner i norsk musikkliv sammen om å stifte Balansekunst — og vi er glade for at tiltaket dette året har nådd en viktig milepæl, med en tildeling på statsbudsjettet for neste år: Med 1,5 millioner som grunnkapital, er det rom for å jobbe mer systematisk for et mer likestilt norsk musikk- og kulturliv, sa Stine Sørlie da hun leste styrets begrunnelse.

Man kan lure på om norsk musikkforskning har en mer utholdende og standhaftig påminner om hvordan musikklivet har vært preget av skjevhet

Begrunnelse Astrid Kvalbein

I 2017 gikk prisen til Borealis – en festival for eksperimentell musikk. I år gis den til en person som i dagspressen har vært markant, og lenge nokså alene, om å etterlyse kvinnene. Når journalister, kommentatorer og kritikere i dag kan ønske seg flere kvinnelige komponister i for eksempel operaen, står de i en tradisjon hvor årets prismottaker i mange år har krevd av institusjonene at de skal være seg sitt ansvar bevisst.

– Jeg blir varm om hjertet av å få denne prisen. At det jeg har skrevet og sagt om musikk og kjønn i mange sammenhenger, i små og store format, over lang tid, blir anerkjent slik, inspirerer til å fortsette. Det inspirerer dessuten i seg selv at denne prisen finnes. Jeg ser den som et av mange tegn på at musikkbransjen de siste årene har blitt mer «aktivistisk» i møte med kjønnsubalanse. Færre og færre tror at «det vil gå seg til», i stedet gjøres aktive grep for å endre på stereotype mønstre, både organisatorisk, kreativt og kunstnerisk. Dette er jeg glad for å være en del av, og kunne bidra til, sier årets prismottaker, Astrid Kvalbein.

I anledning prisutdelingen var dirigenten og musikeren Mary Ellen Kitchen, som er styreleder for Archive Frau und Musik i Frankfurt invitert til Norge av Komponistforeningen. Hun holdt et foredrag om arkivets arbeid med å samle og dele kunnskap om kreative kvinners virke fra et historisk og nåtidig perspektiv.