Nominert til Årets verk: "Krigsseilerrekviem" av Bjørn Morten Christophersen
14. november 2024
© Morten Lindberg
© Morten Lindberg
Begrunnelse
Dette er et storslagent verk som bidrar til å rette fokus på en gruppe nordmenn som ofret liv og helse for Norge under andre verdenskrig. Krigsseilerne har fått skammelig lite oppmerksomhet og takk for sin innsats. De ni satsene er satt sammen av komponisten selv gjennom utvalg av etterlatte tekster, og det gir en svært gripende fortelling. Dette er så godt gjennomført på alle plan, og verket har operatiske kvaliteter. Morten Christophersen mestrer det store formatet på en imponerende måte. Man blir blåst av banen av det storslåtte, og det er mange detaljer som gjør verket spennende, for eksempel ulike sitater fra musikalske minner som opptrer parallelt med Christophersens eget poetiske musikalske språk. Ingenting virker tilfeldig. Fra Musikkfaglig Utvalgs begrunnelse
Mer om verket
"Krigsseilerrekviem" av Bjørn Morten Christophersen er skrevet på bestilling til Kongelige norske marines musikkorps 200-årsjubileum i 2020 med støtte fra Kulturrådet og Det norske komponistfond.
Libretto over utdrag fra krigsseileres brev, dagbøker og memoarer flettet sammen med dikt, salmer og det katolske rekviem. Utgangspunkt for verket var at krigsseilerne selv skulle få komme til orde, skriver komponisten i forordet til partituret.
Verket ble urfremført i 2022 av Kongelige norske marines musikkorps i Oslo Konserthus.
Medvirkende: Kongelige norske marines musikkorps, Operakoret ved Den Norske Opera og Ballett, Bjarte Engeset (dirigent), Tora Augestad (mezzosopran), Thorbjørn Gulbrandsøy (tenor), Magnus Ingemund Kjelstad (baryton) og Magne Fremmerlid (bass).
20. juni 2024 ble "Krigsseilerrekviem" fremført i Kilden teater og konserthus.
Medvirkende: Kongelige Norske Marines Musikkorps, Operakoret ved Den Norske Opera & Ballett, Bjarte Engeset, dirigent, Astrid Nordstad (mezzosopran), Thorbjørn Gulbrandshøy (tenor), Magnus Ingemund Kjelstad (baryton) og
Magne Fremmerlid (bass).
Fra forordet i partituret:
Krigsseilerne fra 2. verdenskrig har en spesiell posisjon i norsk historie. Allerede i slutten av april 1940 rekvirerte den norske staten hele handelsflåten og dannet verdens største rederi, Nortraship. Selv om de fleste sjøfolkene var sivile, fikk de en avgjørende rolle for den allierte krigføringen. De transporterte store mengder forsyninger og krigsmateriell over farefulle krigshav. Det er også vanlig å regne marinens folk med til krigsseilerne. Deres oppgave var gjerne å beskytte allierte konvoier. Etterhvert har det også blitt mer akseptert å ta med sjøfolk i hjemmeflåten selv om de ikke seilte for de allierte.
Felles for dem alle var at de måtte leve med en vedvarende frykt for å bli angrepet og senket når som helst. Likevel ble krigsseilernes innsats i liten grad anerkjent av myndighetene og i befolkningen forøvrig før mange tiår etter krigen. For mange av sjøfolkene ga frykten under krigsseilasen seg utslag i alvorlige psykiske senskader. Dette har blitt kalt "krigsseilersyndromet" og ligner på reaksjoner hos overlevende fra konsentrasjonsleire.
© Forsvaret
Fra urfremføringen i 2022 i Oslo konserthus med Kongelige norske marines musikkorps, Operakoret ved Den Norske Opera og Ballett, Bjarte Engeset (dirigent), Tora Augestad (mezzosopran), Thorbjørn Gulbrandsøy (tenor), Magnus Ingemund Kjelstad (baryton) og Magne Fremmerlid (bass).
Komponisten om verket
Da jeg ble spurt om å skrive "Krigsseilerrekviem", var min spontane reaksjon at sjøfolkene selv måtte få komme til orde. Jeg ville ikke skrive noe helteverk, men formidle hva krigen gjør med dem som overlever. I brev, dagbøker og memoarer har flere sjøfolk satt ord på sjokk, redsler, traumer og mareritt. Det er i liten grad profesjonelle tekster av høy litterær kvalitet, men nettopp derfor avslører de et så sterkt uttryksbehov, og det gjorde et voldsomt inntrykk på meg å arbeide så intenst med dem.
Åpningsordene i et rekviem er en bønn om evig hvile. Men sjøfolkene fikk ikke ro etter krigen. Mange av dem tilbrakte resten av livet plaget av urolig søvn og mareritt. Jeg har forsøkt å uttrykke det gjennom en harmonikk som kan gi illusjonen av urolig søvn.
Samarbeidet med Marinemusikken og Bjarte Engeset har virkelig vært tvers gjennom enestående! Bjørn Morten Christophersen, komponist
Årets verk
Norsk Komponistforening deler hvert år ut tre likeverdige priser for verk som fortjener å løftes frem for sine særskilte kvaliteter, signert komponister som arbeider med lyd og musikk som kunstform. Hver prismottaker få en plakett og et stipend på 50 000 kroner.
Komponistforeningens musikkfaglige utvalg (MU) nominerer fra de foreslåtte verkene. En internasjonal jury, oppnevnt av styret, velger deretter prismottakere og utformer en skriftlig begrunnelse for valg av vinnerverk.
Det er åpent for hvem som helst å nominere. Hver forslagsstiller kan foreslå inntil fem verk. Kun ett av verkene kan være komponert av forslagsstilleren selv. Vi ønsker at det nomineres gjennom hele året, derfor vil nominasjonsskjemaet alltid stå åpent. Se kriteriene for Årets verk og tidligere vinnere her.
