Kunstnerappell for Palestina

7. januar 2025

Norge må bistå Palestina i å bevare sin kultur, ellers risikerer den å bli utslettet.

I dag har de tre kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK), Norsk Komponistforening (NKF) og Den norske Forfatterforening (DnF) oversendt en tydelig appell til norske myndigheter om at Norge styrker innsatsen for kulturbevaring i Gaza. Til sammen representerer organisasjonene rundt 4400 norske kunstnere.

– Den palestinske kulturen, med alle sine kulturminner, kunstverk, bøker og institusjoner er i ferd med å bli utslettet. I solidaritet med kunstnere og det palestinske folk ber vi at Norge bidrar med økonomiske ressurser, teknologi og kompetanse, og samtidig legger økt press på israelske myndigheter om å stanse herjingene, uttaler lederne for de tre foreningene, Geir Egil Bergjord (NBK), Knut Olaf Sunde (NKF) og Bjørn Vatne (DnF).

Haag-konvensjonen slår fast at vern av kulturarven i krig er et ansvar som påhviler hele verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er involvert i selve krigføringen. Norge er tilsluttet konvensjonens andre protokoll, noe som innebærer en økt forpliktelse til å følge den opp.

Brevet som i dag ble oversendt Kultur- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Forsvarsdepartementet er gjengitt i sin helhet under.

Norske kunstnere ber myndighetene om økt innsats for kulturbevaring i Palestina

They wanted to humiliate me, they wanted to beat me, to punish me for speaking and writing about what I have seen in Gaza. They are trying to kill the voice, to kill the people who speak. Mosab Abu Toha, palestinsk poet

Israels brutale krigføring i Gaza er ikke bare et folkemord, det er også drapet på en nasjons kultur. Den pågående ødeleggelsen av kulturarven i Gaza utarmer den kollektive identiteten til det palestinske folket. Den fratar dem deres historie, og krenker deres suverenitet. Som kunstnerorganisasjoner vet vi hvor avgjørende kunstneres arbeid er i prosessen med å spre kunnskap, håp og skape samhold. Vi ber nå norske myndigheter gripe inn med de ressurser vi har til rådighet, for å hjelpe det palestinske folk med å berge sin kultur.

I tillegg til å ta livet av sivilbefolkning, ødelegger israelske styrker biblioteker, museer, teatre, verdensarvområder, religiøse bygninger og arkiver. Blant disse er sentralarkivet i Gaza by, med historiske dokumenter som strakk seg århundrer tilbake i tid. Hovedbiblioteket i Gaza ble ødelagt under en våpenhvile allerede i november 2023. Per 29. november 2024 har UNESCO verifisert skade på 75 steder knyttet til den palestinske kulturarven. Av disse er det 10 religiøse bygninger, 48 bygninger av historisk og/eller kunstnerisk interesse, 3 lager for kulturgjenstander, 6 monumenter, 1 museum og 7 arkeologiske steder. Dette er kun det som er verifisert. Den pågående krigen gjør en nøyaktig kartlegging umulig.

I tillegg er flere hundre skoler, en rekke universitetsbygninger og kultursentre ødelagt. Et ukjent antall offentlige biblioteker er borte, og private kunst- og boksamlinger er ødelagt for alltid. Palestinske kilder hevder at siden Nakba i 1948 er blant annet hundretusener av fotografier, filmer, opptak og kart av palestinsk opprinnelse beslaglagt av Israel.

Kulturarbeidere, kunstnere, intellektuelle, journalister og andre som har gitt en stemme til det palestinske folk og deres kultur har blitt drept i angrepene. Dette stilner nasjonens motstemmer i møte med en militært overlegen okkupasjonsmakt.

Ødeleggelsene er dokumentert i rapporter fra en rekke institusjoner og organisasjoner. En liste finnes vedlagt dette brevet. Flertallet av disse daterer seg til tidlig i konflikten, fordi krigføringens utstrekning gjør nye undersøkelser vanskelig. Det er derfor all grunn til å tro at ødeleggelsene er betydelig større i dag.

Hvorfor Norge må handle nå

Israelsk krigshandlinger er et direkte brudd på FNs Konvensjon om bevaring av verdens kultur- og naturarv (1972), og den fjerde Geneve-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid. Haag-konvensjonen slår også fast at vern av kulturarven i krig er et ansvar som påhviler hele verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er involvert i selve krigføringen. I Stortingsmelding 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold, skriver regjeringen selv følgende:

«I 2016 sluttet Norge seg også til konvensjonens annen protokoll (1999). Den innebærer en økt forpliktelse for Norge i oppfølgingen av konvensjonen. Partene er forpliktet til å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen, i tillegg til å iverksette ulike tiltak som å identifisere og beskytte viktige kulturverdier. Protokollen tydeliggjør også ansvar og plikter i væpnet konflikt, og den setter krav til beskyttelse av kulturverdier.»

Hva Norge kan gjøre

Norge besitter betydelige økonomiske ressurser, i tillegg til stor fagkunnskap og moderne teknologi knyttet til kulturbevaring. Under seminaret «Kulturarv som mål, middel og motstandskraft» som ble arrangert av Riksantikvaren og Kulturdirektoratet i oktober, møttes flere institusjoner og offentlige virksomheter som til sammen tegnet et bilde av at Norge har en kompetanse som kan være særlig nyttig for det palestinske folk.

Vi ber nå om at norske myndigheter:

Følger sitt særlige ansvar for Haag-konvensjonens annen protokoll og aktivt går inn for å utforme og følge opp straffebestemmelser rettet mot Israel på bakgrunn av deres ødeleggelser av palestinsk kulturarv.
Gjør en kritisk gjennomgang av alt samarbeid med israelske institusjoner, organisasjoner og selskaper, med mål om å hindre støtte til aktører som medvirker til Israels okkupasjon og krigføring.
Gir teknisk og materiell bistand til Palestina, samt styrker den lokale kompetansen til å kunne dokumentere, restaurere, styrke og rehabilitere den palestinske kulturarven, og gjenstander og bygninger knyttet til denne.

Kartlegginger av Israels ødeleggelse av palestinsk kulturav:

Kilder og andre relevante lenker: