Kulturbudsjettet 2022

12. oktober 2021

Stm202120220001000dddpdfs
Statsbudsjettet 2022: Nyskaping må sikres bedre.

Den nå avgåtte regjeringen la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2022. Blant hovedpunktene er:

  • 15 millioner kroner til å følge opp tiltak i Strategi for scenekunst, en viktig plan for opptrapping og styrking av det norske scenekunstfeltet.
  • 10 millioner kroner til etablering av nye prosjekt- og utviklingstiltak på scenekunstfeltet.
  • 6,6 millioner kroner for å etablere 20 nye arbeidsstipendhjemler for kunstnere.
  • Ordningene som er etablert for å styrke kompetansen på entreprenørskap og forretningsdrift om kultur som næring, og som forvaltes av Innovasjon Norge og Norsk kulturråd, foreslås videreført med vel 46 millioner kroner.

Regjeringen har også foreslått å fjerne hovedregelen om at institusjoner ikke kan søke støtte fra Norsk kulturråd.

– Vi savner en forståelse av at høye ambisjoner om mangfold forutsetter satsing på nyskaping, sier Komponistforeningens styreleder Jørgen Karlstrøm.

Det vi ser er at institusjonene styrkes, mens det vi trenger er at økonomien til komponister og kunstnere i det frie feltet løftes betydelig.
Jørgen Karlstrøm

Operaen får fra før av nesten en milliard i direkte tilskudd. Nå vil altså regjeringen at de også skal kunne søke midler i prosjekttilskudd fra Kulturrådet, i fri konkurranse med selvstendige kunstnere med en gjennomsnittlig inntekt på under 200.000. Dette skjer samtidig som bevilgningen til disse tilskuddspostene i Kulturfondet bare får en marginal økning på to prosent. Det er ikke vanskelig å se hvem som risikerer å tape på dette. Dersom tanken er at støtte til institusjoner skal «dryppe ned» på de mindre aktørene i det frie feltet, er det en for uforutsigbar strategi, sier Karlstrøm.

Det er bra og svært viktig at det opprettes nye hjemler for arbeidsstipend, selv om det ikke tilsvarer behovet vi har spilt inn i tidligere runder. Komponistforeningen vil jobbe opp mot Statens kunstnerstipend for at en andel av de nye hjemlene nå fordeles til kvoten for komponister. Her ble vi ikke hørt i de to foregående samrådsprosessene. Vi vil også følge tett opp flere rapporter og evalueringer som kommer de neste månedene, deriblant Kunstnerundersøkelsen og Kulturmeldingen. De er sentrale når man skal legge et nytt og bedre grunnlag for et mangfoldig kulturliv etter pandemien.

Vi tar vår del av utfordringen

Budsjettforslaget har en tydelig oppfordring om at i gjenåpningen av kulturlivet må aktørene «være villige til å utforske nye måter å gjøre ting på for å nå ut til bredere lag av befolkningen. Det er ofte i krisetider at de største forandringene skjer. Denne regjeringen ønsker å stimulere til innovasjon og nytenkning i arbeidet med å utvikle et relevant og tilgjengelig kulturtilbud for alle.»

Jørgen Karlstrøm foto Renate Madsen nkf 20200829 50

Foto: Renate Madsen

Styreleder Jørgen Karlstrøm

– Den utfordringen tar vi selvsagt, sier Karlstrøm, men da må regjeringen se til å tilrettelegge for at slik utvikling kan skje. Det betyr at bevilgningene til det frie feltet må sikres, og at institusjonene må få føringer på bruk av ny, norskkomponert musikk. Med dette budsjettforslaget, blir dette enda viktigere enn før, sier styrelederen.

Mange viktige prosesser i 2022

Innføringen av digitalt markedsdirektiv i 2022 er omtalt i budsjettforslaget, og her vil det komme opp flere svært viktige spørsmål. Regjeringen skal blant annet utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig.

– Her mener vi at svaret helt klart er ja, sier Karlstrøm.
– DSM-direktivet knytter nemlig vilkår til når overføring kan anses privat. Overføring i klasserom har også i henhold til EU-retten karakter av å være overføring til allmennheten, og norsk lovgivning må dermed endres.

Det er ventet at den nye regjeringen tiltrer fredag og at de kommer med sin regjeringsplattform i morgen. Deretter starter forhandlingene om det framlagte budsjettet. Komponistforeningen følger prosessen og innspillsrundene knyttet til dette gjennom høsten. Du kan lese budsjettet her.