Komponistforeningens Likestillingspris 2021 til Bodil Maroni Jensen

Styrets begrunnelse:

Bodil Maroni Jensen er musikkjournalist og forfatter og har arbeidet hele sitt yrkesaktive liv med å fremme norsk musikk, særlig nyere musikk og opera. I perioden 1982-84 skrev hun musikkanmeldelser i VG, i 1987 ble hun fast ansatt i NRK som programmedarbeider og journalist i musikkredaksjonen i NRK radio, hvor hun helt frem til 2015 drev kritikervirksomhet og journalistikk i programmer som Kritikertorget, På sporet, Musikk i brennpunktet, Midt i musikken, Kulturhuset, Spillerom og flere. De siste årene har hun arbeidet som frilans musikkskribent og kritiker med tekster i tidsskrifter og aviser som KlassiskMusikk, Ballade, Tidsskriften OPERA, Dag og Tid, Periskop og NRK.

Gjennom hele denne virksomheten representerer hun et sjeldent, men viktig mellomledd i formidlingen av en smal og ofte underkommunisert kunstform – ikke minst i vårt eget land – og hun gjør det på en faglig grundig, interessant og seriøs måte. Det er tydelig at årene i NRK har gjort henne sterkt bevisst om et bredere publikum som målgruppe, og hun er et godt eksempel på at tydelig og enkel formidling ikke trenger å bety forflatning av innhold. Snarere er den faglige kompetansen og lyttetreningen hennes en viktig forutsetning for å stille klare og relevante spørsmål.

Man kan spore en bevissthet om kvinnenes plass i og betydning for samtidsmusikken helt fra starten av Jensens arbeid, men særlig i nyere tid, har bevisstheten om å synliggjøre kvinnelige komponister blitt sterk. Ikke så mye i form av oppfordringer eller kommentarer om emnet, snarere ved å sørge for spalteplass eller konstatere og gå i dybden på sterke kunstnerskap og personligheter.

Et eksempel er utgivelsen «Den nysgjerrige lytter» (2020), som portretterer komponist og kulturarbeider Synne Skouen, i anledning hennes 70-årsjubileum. Skouen er ikke en kvinne som har manglet spalteplass, men utgivelsen er et viktig musikkhistorisk dokument, dels på grunn av Skouens mange roller og i den samlede fremstillingen av hennes perspektiver på norsk kulturliv fra disse ulike ståstedene, blant annet som aktiv musikk-kritiker i mange år, som kultursjef i NRK og styreleder i Norsk Komponistforening. Dels fordi den lar Skouen summere opp og kommentere utviklingen hun har sett og stått i over tid. Til sist fordi denne typen utgivelse omtrent er ikke-eksisterende i Norge: portretter av kunstnerskap, nær sagt uavhengig kjønn.

Et annet eksempel er et intervjuet med Kari Beate Tandberg som nylig ble publisert på Ballade. Både her og i biografien utforsker og utfordrer Jensen formatene hun jobber i. I motsetning til de ofte raske formatene som dagspressen tilbyr, er dette et av mange eksempler på en grundig og omfattende prosess, der Jensen tar seg tid med kildene og materialet rundt dem og lar det spille seg ut med plass til lange tankerekker. Formmessig tilpasser hun seg også de kildene hun møter, også i dette skaper hun nye ytringsrom for intervjuobjekt som kanskje ikke trives eller nøyer seg med et trangt og etablert format, og gjør det enklere å gi uttrykk for et kunstnerisk uttrykk eller en personlighet som er komfortabelt og nært på den det gjelder.

Av internasjonale størrelser har Jensen vært særlig opptatt av Sofia Gubaidulina. Igjen er grundigheten i tilnærmingen hennes imponerende, få journalister har fulgt komponister og utøvere på en slik måte over tid, med mulighet for å kunne vise frem en kunstnerisk prosess med innsikt.

Komponister av ny musikk er avhengige av en formidlingsaktør av et slikt kaliber. Det er prisverdig og oppmuntrende for komponisters virksomhet at arbeidet blir tatt på alvor og ivaretatt slik Jensen bidrar aktivt til, og for kvinner er et slikt arbeid av avgjørende betydning. Bodil Maroni Jensen er derfor en verdig og viktig prisvinner av NKFs likestillingspris 2021.