NKFs høringssvar – utkast til forskrift om insentivordning for ny dramatikk

Norsk Komponistforening merker seg med stor interesse at Kultur- og likestillingsdepartementet oppretter en insentivordning for ny norsk dramatikk, herunder ny dramatikk på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Vi støtter en slik ordning, og gleder oss på vegne av den norske dramatikken og kunsten.

I forlengelsen av dette initiativet vil Komponistforeningen vise til våre egne innspill om en tilsvarende ordning for samtids- og kunstmusikken. Vi refererer her til flere tidligere innspill og møter med KUD om saken i februar 2024, samt i 2023 og 2022. En mulig søknadsbasert insentivordning er også inkludert i våre innspill til statsbudsjettene for 2024 og 2025.

Vi er overrasket over at vi ikke står på høringslisten for ordningen som nå er foreslått, men regner med at dette beror på en misforståelse. Vi er trygge på at innspillene vi tidligere har hatt for slike ordninger har nådd frem til riktig ansvarlige i departementet.

I Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida slås det fast at politikken på kulturområdet skal legge grunnlaget for:

«Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfald, skaparkraft og kreativitet er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der kunst og kultur av ypparste kvalitet inspirerer, samlar og lærer oss om oss sjølv og omverda.»

Norsk Komponistforening stiller seg bak dette. Kulturen beriker våre liv, skaper verdier og bidrar til bedre livskvalitet. Derfor er det viktig at kunsten er tilgjengelig for alle, og at den speiler mangfoldet i det skapende musikklivet og i det norske samfunnet.

Vår del av kulturlivet domineres økonomisk av de store musikkinstitusjonene. Det er her den største andelen offentlige midler til kulturområdet brukes. I møte med institusjonene ser vi mange utfordringer knyttet til modernisering, nyskaping, eksperimentering og utvikling, mangfold og representativitet. Vår repertoarundersøkelse fra 2015–2019 viste for eksempel en betydelig skjevhet i kjønnsbalansen for de verkene som ble fremført. Vi ser også at mindre enn 2 prosent av antall verk som de større musikkinstitusjonene spiller er urfremføringer. Det fremføres altså lite ny musikk, og det skapes enda mindre ny musikk. Dette har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte komponist og musiker, som står igjen med få virkemuligheter innenfor institusjonene, men bidrar også til et fattigere kunst- og kulturliv for publikum og for samfunnet som helhet. De overordnede kulturpolitiske målene om mangfold, representativitet og likestilling nås ikke.

Norsk Komponistforening ser at særlig de større musikkinstitusjonene trenger hjelp med utfordringene knyttet til å sette opp et repertoar som speiler samfunnet av i dag. Fra institusjonenes side argumenteres det med at det er svært dyrt å bestille nye verk, og at de er avhengige av ekstern finansiering – eksempelvis fra Norsk kulturfond – for å kunne bestille og fremføre nye verk og repertoartyper. Resultatet er få bestillinger og fremføringer. Når institusjonene en sjelden gang prioriterer å bestille ny musikk, skjer det som regel med finansiering fra Norsk kulturfond. Disse er i hovedsak tiltenkt det frie feltet, og slik får institusjonenes prioritering som tilleggskonsekvens at aktiviteten i det frie feltet senkes.

Sist gang det ble satt av midler for mer mangfold fra departementet, var dette rettet inn mot et større mangfold blant publikum. Det var bra at disse midlene ble satt av i 2018–2019, men det er vanskelig å oppnå varig mangfold og nå nye publikumsgrupper uten at man også har et mangfold i selve repertoaret. Vi ønsker derfor at KUD setter av en egen, mindre pott i en insentivordning for ny norsk musikk, tilsvarende ordningen for ny norsk dramatikk. Ordningen bør på den ene siden forplikte de offentlig finansierte musikkinstitusjonene til styrket nytenking på repertoarområdet, og på den andre siden sørge for at nyskaping i institusjonene ikke går på bekostning av nyskaping i det frie feltet.

Dersom regjeringen velger å sette av 10 millioner kroner til bestilling og fremføring av ny samtidsmusikk i en søkbar insentivordning, vil det lede til en styrket nyskaping, mer mangfold og en bedre kjønnsbalanse for musikktilbudet innen kunstmusikkfeltet. Det vil hjelpe frem en positiv utvikling innen institusjonenes repertoar og tilbudet til et bredere publikum. Det mest naturlige vil kanskje være å rette ordningen inn mot musikkinstitusjoner med tilskudd over kap. 323, post 70 i Kulturdepartementets budsjett. Slik vil publikum og orkestrene kunne få muligheten til å oppleve 30–60 helt nye og nyskapende musikkverk per år.

Vi merker oss at scenekunsten og dramatikken lenge har hatt en egen forprosjektordning til nye produksjoner. Dette er positivt og viktig. Dette burde være minst like viktig innen samtids- og kunstmusikkfeltet. På vårt område er det et stort behov for å utvikle produksjoner, da arbeidet med musikken tar opp i seg større tverrkunstneriske samarbeid i kompliserte og krevende prosjekter.

Vi merker oss videre at norsk samtidsdramatikk siden 2009 har hatt et eget Dramatikkens hus, som har betydd særlig mye for feltet gjennom å utvikle solide strukturer og langsiktig utvikling. Det støtter vi og mener det er viktig for norsk scenekunst. Samtidsmusikkfeltet har et lignende behov for et eget hus hvor produksjoner og prosjekter kan utvikles. Et tilsvarende hus finnes ikke for vårt felt.

I tillegg til det overnevnte omfattes dansefeltet og scenekunstfeltet av ordningen SKUDA, samt Scenekunstbruket. Dette legger et solid og trygt grunnlag for å skape og utøve kunst for dansere og kunstnere innen scenekunstfeltet. For musikkfeltet finnes det ikke en Musiker- og komponistallianse eller et eget Musikkbruk, selv om dette har vært etterspurt.

Vi håper at KUD ønsker å signalisere at alle kunstområder er like viktige, og at dette hensynet styrer regjeringens kulturpolitikk. Vi ser ingen grunn til at samtidsmusikkfeltet ikke skal være et likeverdig satsningsområde for regjeringen, som det ny norsk dramatikk eller andre kunstfelt er. Det finnes ingen prinsipielle hindringer for å satse på og investere i samtidsmusikk på lik linje med andre kunstfelt.

Derfor mener vi at regjeringen bør utrede og initiere en lignende insentivordning for ny norsk musikk, et eget samtidsmusikkens hus og en egen forprosjektordning for ny norsk musikk. Norsk Komponistforening ber nok en gang om et møte med den politiske ledelsen i departementet for å diskutere muligheten for tilsvarende ordninger.