NKFs høringsinnspill til Statsbudsjettet for 2025

1. Lovmessige og juridiske rammer for kulturpolitikken

Det siste året har vi opplevd hvordan implementering av EUs regelverk i norsk lovverk påvirker mulighetene til å bygge kulturpolitisk infrastruktur. I direktiv 2014/26/EU (CRM-direktivet) artikkel 3 står det at Collective management organisations play, and should continue to play, an important role as promoters of the diversity of cultural expression, both by enabling the smallest and less popular repertoires to access the market and by providing social, cultural and educational services for the benefit of their rightholders and the public. (Vår utheving.) De to viktige første leddene er ikke implementert i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Konsekvensen er at våre egne organisasjoner i mindre grad kan bedrive et aktivt arbeid for kulturelt mangfold. Resultatet blir at musikklivet kommersialiseres. Det er svært viktig at det gjøres et grundig arbeid i implementeringen av EU-direktiver i norsk rett og i arbeidet med forskrifter. Derfor er det viktig at kulturpolitikerne ser og forstår behovet for en levende kulturpolitikk.

Også i arbeidet med forskriftene — som nå nylig med EU-tilpasning av Fond for lyd og bilde – vil vi påpeke at nettopp politisk vilje til kulturpolitikk er viktig for at vi sammen kan forme det landskapet vi vil leve i. Her ser vi dessverre en manglende vilje til å prioritere kulturpolitiske mål i egen kulturpolitikk.

Vi vil derfor oppfordre Storting og regjering til å følge med på de lovmessige og juridiske rammene som kan bidra til helheten i norsk musikkliv og å holde kulturlivet samlet. En aktiv kulturpolitikk fra myndighetene, med kulturpolitiske mål man faktisk benytter seg av, er helt sentralt for hele kulturlivet. Både i arbeidet med tilskuddsordningene og i møtet med kunstig intelligens trengs det et engasjert og kunnskapsrikt Storting og regjering

2. Aktiv lovregulering av kunstig intelligens (KI)

Det registreres nå en enorm mengde ny KI-musikk i verdens rettighetsselskaper. Mange spørsmål står ubesvart om kreativ bruk av KI som verktøy, merking av KI-generert materiale, vederlag for bruk av treningsdata for algoritmer, og bevissthet på levende kunst skapt av mennesker.

Vi opplever flere tendenser til at det som er ekte blir fortrengt. Hvis politikken ikke er årvåken, vil kunst og kunstnerisk bredde bli marginalisert og skjøvet ut i ytterkanten av samfunnet og erstattet av regenerativ ensretting og kommersialisering.

Vi ber derfor KUD og Stortinget starte arbeidet for en aktiv lovregulering for bruken av KI og spesielt merke seg følgende anbefalinger om at

• det stilles krav til merking av innhold som er KI-produsert
  

• man gjennom lover, reguleringer og kulturpolitisk styring sørger for at investeringer i kunst og kultur går til menneskeskapt kulturproduksjon
• ny KI-lovgivning regulerer kompensasjon for bruk av verker som treningsdata for KI

3. Styrke investering i ny kunstproduksjon – skapende kunstnerne gjennom SKS

Investering i uredd kulturell produksjon må være målrettet. Den trolig mest treffsikre og effektive måten å investere på, er gjennom Statens kunstnerstipend. Kapittel 320, post 72 viser en økning som er betydelig mindre enn lønnsøkningen i frontfagene samt gjennomsnittet for investeringene i de andre postene på sammenlignbare områder i KUDs budsjett for 2025. Å skape kunst er et fag, ja det er mange forskjellige fag. Det er et yrke. Statens kunstnerstipend er investering i ny kunstproduksjon, og går rett til de som lager og leverer selve varene – kunstnerne. Stipendene må økes på linje med andre investeringer, og det må bli betydelig flere hjemler enn det som er foreslått.

Staten bruker store ressurser på de store musikkinstitusjonene. Det er her den største andelen av de offentlige midlene til musikkområdet brukes. I møte med institusjonene ser vi mange utfordringer knyttet til modernisering, nyskaping og utvikling, mangfold og representativitet. Vår undersøkelse av musikkbruken fra 2015-2019 viste for eksempel en betydelig skjevhet i kjønnsbalansen for de verk som ble fremført. Slik det er nå fremføres lite ny musikk, og institusjonene bidrar lite til å skape ny musikk. Dette har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte komponist og musiker som står igjen med få virkemuligheter innenfor institusjonene, men viktigst bidrar det til et fattigere kunst- og kulturliv for publikum og for samfunnet som helhet. De overordnede kulturpolitiske målene om mangfold, representativitet og likestilling nås ikke.

Norsk Komponistforening ønsker at de større musikkinstitusjonene gis gode verktøy for ny kunstproduksjon som speiler samfunnet av i dag. Fra institusjonene argumenteres det med at de er avhengig av ekstern finansiering for å kunne gjennomføre bestillinger og fremføringer av nye verk og nye typer musikk. Resultatet er få bestillinger og fremføringer. Når institusjonene en sjelden gang prioriterer samarbeid med komponister for å skape ny kunst, skjer det som regel med midler fra Norsk kulturfond. Disse midlene er i hovedsak tiltenkt det frie feltet. Slik får institusjonenes gode ønske om nyskaping som utilsiktet konsekvens at aktiviteten i det frie feltet går ned.

Vi ønsker derfor at KUD setter av midler for investering i en egen insentivordning for ny norsk samtidsmusikk i musikkinstitusjonene som mottar støtte over statsbudsjettets kap. 323, post 70, og slik skille denne investeringen ut fra Norsk kulturfond.

En slik ordning vil føre til økt nyskaping, mangfold, kjønnsbalanse og representativitet i musikkbruken til de store institusjonene. Dette bør være en ordning som på den ene siden forplikter de offentlig finansierte musikkinstitusjonene til styrket nytenking, og på den andre siden gjør at nyskaping innen institusjonene ikke går på bekostning av nyskaping i det frie feltet.

Beløpet vil kunne gi om lag 25-50 nye bestillingsverk per år fordelt på de seks store orkestrene som mottar støtte over statsbudsjettets post, kap. 323, post 70.

- Vi ber regjeringen sette av 10 millioner kroner i en søkbar insentivordning for bestilling og fremføring av ny norsk musikk. Gjerne etter modell av insentivordningen regjeringen nå innfører for ny norsk dramatikk. Denne skal lede til styrket nyskaping, mangfold og kjønnsbalanse på repertoarsiden for 2025, og være til bruk i musikkinstitusjoner med tilskudd over kap. 323, post 70 i kulturdepartementets budsjett.

5. Rapportering og oppfølging av institusjonene

Rapporteringen av musikkbruken i institusjonene er i dag for svak. Rapporteringen er basert på selvrapportering uten ekstern kvalitetskontroll og er ikke etterprøvbar. Institusjonene rapporterer på antall verk innen kategorien “samtidsverk skrevet de siste 50 år”. Det finnes ingen enhetlig definisjon av hva et samtidsverk er og kategorien inneholder ingen avgrensninger, hverken i form eller innhold. Institusjonene klargjør ikke hva de legger i begrepet. Dermed er institusjonenes rapportering til Kulturdirektoratet og til KUD av lav kvalitet. Resultatet er at KUD framstiller status på samtidsmusikkfeltet basert på et svakt data og definisjonsgrunnlag. Dette legges så til grunn for KUDs innspill overfor Stortinget i budsjettsammenheng og annet. Dette gir ikke noe godt utgangspunkt for forståelse av musikkfeltet og av de politiske tiltakene som bør treffes.

Vi har kommet med konkrete innspill til Kulturdirektoratet og KUD om hvordan de kan øke kvaliteten i tallene som har blitt rapportert uten å få et klart svar på hva som faktisk tas til etterretning. Samtidig gjennomføres det dessverre kutt i budsjettene knyttet til rapportering, kvalitetssikring og evaluering. I endringene i statsbudsjettet for 2023 under Kultur- og likestillingsdepartementet, Prop. 23 S (2023-2024), fra regjeringen ble avsetninger til rapportering, kvalitetssikring og evaluering kuttet og ført over til andre poster i budsjettet. Jamfør; Prop. 23 S, side 2 og 3, kap. 323 og kap. 325, post 01 og 21.

«Post 01 Driftsutgifter: Bevilgningen på posten skal blant annet dekke evaluerings- og kvalitetssikringsarbeid på musikk- og scenekunstområdet. Det er ikke igangsatt evalueringer på området i 2023. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 2,4 millioner kroner,»

og Kap. 325 Allmenne kulturformål, Post 01 Driftsutgifter.

«Post 01 Driftsutgifter: Bevilgningen på posten skal blant annet dekke evaluerings- og kvalitetssikringsarbeid og enkelte fellestiltak på kulturområdet i departementets regi. Det er gjennomført færre fellestiltak enn forutsatt i 2023. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 3 millioner kroner.»

Vår konklusjon er at musikkinstitusjonene og Kulturdirektoratet, og dermed departementet, ikke leverer relevante tall om musikkbruken i institusjonene. Man benytter seg heller ikke av de midler man selv har satt av for kvalitetssikring og evaluering i 2023, og tilsvarende skjedde i 2022. Mangelen på innsikt for de faktorer som styrer musikkfeltet og hvilke virkninger disse har, gir samlet sett et svakt grunnlag for å gjøre faktiske politiske prioriteringer og kunne gi gode styringssignaler gjennom tilskuddsbrev.

Derfor ser vi gjerne at departementet for 2025 sørger for en forbedret og reell rapportering eller gjennomfører en egen repertoarundersøkelse for musikken spilt i norske musikkinstitusjoner, som kan danne grunnlag for evaluering og utvikling av kulturpolitikken på området.

- Vi mener det i fra post 01 kap. 323 bør settes av 1 million kroner for å utvikle en rapportering av høy kvalitet som svarer på de målene som regjeringen selv setter i tildelingsbrev, strategier og meldinger for musikkinstitusjonene. Videre må regjeringens egne bevilgede midler på kap. 323, post 01 og kap. 325, post 01 benyttes til faktisk evalueringsarbeid, kvalitetssikringsarbeid og forskning slik det er tiltenkt.

6. Satsing på eksport av norsk musikk

Mange norske komponister arbeider internasjonalt og er tydelige stemmer i den internasjonale samtidsmusikken, de vinner store internasjonale priser, men det er likevel behov for et støtteapparat som kan hjelpe i dette.

For oss er særlig arbeidet til Music Norway viktig. Etter nedleggingen av organisasjonene MIC – Norsk musikkinformasjon og MEN (Music Export Norway), og opprettelsen av Music Norway i 2013, ble arbeidet med kunstmusikken i det frie feltet svekket overfor det internasjonale markedet. Vi har de siste årene hatt en god dialog med Music Norway, men det trengs en ytterligere styrking av innsatsen dersom den skal opp til samme nivå som før nedleggelsen av MIC. Der flere fagpersoner jobbet for disse områdene i MIC er området nå samlet innenfor én stilling i Music Norway. Parallelt har produksjonene og antall kunstnere i kunstmusikkfeltet økt betraktelig. Historisk har også de norske utenriksstasjonene spilt en viktig rolle i formidling av norsk musikk i utlandet. Det samme har tilskuddsordningene som forvaltes av organisasjonene under Norwegian Arts Abroad. Dessverre har UDs budsjettpost til kulturfremme blitt svekket etter 2013, og også dette har virket negativt inn på norske komponisters mulighet til å nå ut til internasjonale arenaer. Vi har foreslått at UD sin post kap. 115, post 70 til Kulturfremme trappes opp. For at en slik opptrapping skal ha god effekt er det også viktig at Music Norway som administrerer midlene og har den direkte kontakten med felte i Norge styrkes.

- Vi ber regjering styrke satsningen på samtidsmusikk innen Music Norway med 4 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025.

7. Samtidsmusikkens hus og en egen forprosjektordning for ny norsk musikk

Vi merker oss at norsk samtidsdramatikk siden 2009 har hatt et eget Dramatikkens hus som har betydd særlig mye for feltet gjennom å utvikle solide strukturer og langsiktig utvikling. Andre kunstformer som dansefeltet har også et dansens hus. Norsk samtidsmusikk har et lignende behov for et eget hus som kan utvikle våre produksjoner og prosjekter til et sammenhengende og helhetlig kunstnerisk økosystem. Et slikt hus finnes ikke for vårt felt. Huset trenger ikke være et fasjonabelt signalbygg, men et egnet lokale som kan kunne støtte utviklingen av gode tverrkunstneriske musikkprosjekter.

- Vi ber regjeringen styrke satsningen på samtidsmusikk ved å sette av 0,5 million kroner for å greie ut behovet for et samtidsmusikkens hus i statsbudsjettet for 2025.

Vi merker oss også at scenekunsten og dramatikken lenge har hatt en egen forprosjektordning for å støtte nye produksjoner. Dette er positivt og viktig. Men dette burde være minst like viktig på et område som samtids- og kunstmusikkfeltet. På vårt område er det et stort behov for å utvikle produksjoner da arbeidet med musikken tar opp i seg større tverrkunstneriske samarbeid i kompliserte og krevende og prosjekter.

- Vi ber derfor regjering styrke satsningen på samtidsmusikk ved å greie ut behovet for en egen forprosjektordning for samtidsmusikk i statsbudsjettet for 2025

8. Musikkbruk

Vi merker oss videre at scenekunsten og dramatikken har et eget scenekunstbruk for utvikling og kvalitetssikring av prosjekter med barn og ungdom som målgruppe. Det er godt at de har dette tilbudet og infrastrukturen for sitt område. Musikklivet og samtidsmusikken har behov for en lignende ordning. Her støtter vi andre musikkorganisasjoner som arbeider for en slik løsning.

- Vi ber regjeringen styrke satsningen på ny norsk musikk ved å greie ut muligheten for et eget musikkbruk etter modell av scenekunstbruket i statsbudsjettet for 2025.

Vi setter pris på muligheten for å kunne komme med disse innspillene til budsjettet for 2025 og viser til tidligere konkrete innspill til KUD sendt inn i februar 2024.

Vi håper også at Stortingskomiteen og KUD tar inn over seg de forslagene som kom frem i den alternative kunstnermeldingen, og at de kommende statsbudsjetter fra regjeringen styrker det kulturelle området og spesielt den skapende og frie kunsten. Her må det pekes på mulige konkrete løsninger, hvordan og når de skal innføres.