Høringsinnspill til forslag til Kulturbudsjett for 2022

Norsk Komponistforening takker for invitasjonen og sender med dette høringsinnspill til forslaget til Kulturbudsjett for 2022.

Innspill Prop1 S 2022 NKF 201021

I budsjettforslaget savner vi en forståelse av hva som skal til for at nyskaping skal skje. Det vi trenger er at økonomien til komponister og kunstnere i det frie feltet løftes betydelig. Men det vi ser er et budsjett som styrker institusjonene, som har ganske mye fra før. Med denne profilen når vi ikke de høye ambisjonene kulturpolitikerne har om mangfold, tilgjengelighet og likestilling.

Med dette som utgangspunkt, er det nå nødvendig å innrette budsjettet mer mot rammevilkårene for kunstnere. «Infrastrukturen» for kunst og kultur er i stor grad på plass. Inntektsområdene til kunstnerne, er det ikke – det gjelder i enda mindre grad etter pandemien. For komponister er det sjelden aktuelt med ansettelse - de er selvstendig næringsdrivende, og inntektene kommer i hovedsak fra tre områder: Bestilling av nye verk (Kulturfondet og Musikkfondene), vederlagsinntekter og stipender, og lignende private og offentlige støtteordninger. Inntektsgrunnlaget har blitt svekket gjennom mange år på alle disse områdene, og gjennomsnittsinntekten synker. Det som må til, er i første rekke:

1. Konkrete og langsiktige tiltak for en bedret kunstnerøkonomi:

• Kap 320 post 72: Vi støtter Kunstnernettverkets krav om 350 nye stipendhjemler. Det er bra med forslag om 6,6 millioner til 20 nye hjemler for arbeidsstipend, men her henger kulturfeltet mer etter enn som så. Når det gjelder antallet stipendhjemler tildelt gruppen komponister i Statens kunstnerstipend har tallet stått stille i omtrent ti år. Antallet aktive profesjonelle komponister har imidlertid nesten doblet seg i samme periode. Muligheten for å få stipend er altså svært liten. 

Forslag til merknad - Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m.m.:

Familie- og kulturkomiteen ber om at det etableres 350 nye faste stipendhjemler. Kap 320, post 72 styrkes med 110 millioner.

• Styrke opphavsrett og rett til vederlag v/ innføring av DSM-direktivet

Gjennom innføringen av DSM-direktivet kommer det opp vurderinger for komponister og rettighetshavere. Dette må komiteen passe på å følge opp, vurderingene handler om sentralt rammeverk som er viktig for mange. Vi ber komiteen om å merke seg disse sakene:

- > Ordlyden i DSM direktivets artikkel 17 må bli norsk lov. Knyttet til anmodningsvedtak 730 (2017-18). Artikkel 17 i DSM-direktivet tar opp at inntekter fra bruk av rettighetsbelagt materiale i dag er skjevt fordelt mellom rettighetshavere og store aktører som Facebook og Youtube. Grunnen er at plattformene har brukt det såkalte Safe harbour-fritaket som argument for å unngå å opprette (rimelige) avtaler med rettighetshaverne. Bruk av ikke-lisensiert materiale genererer dermed store inntekter til disse plattformene, på bekostning av rettighetshaverne. Artikkel 17 (1) tetter dette smutthullet ved å pålegge tilbydere av delingstjenester for nettinnhold – det vil si plattformer som lagrer og gir tilgang til store mengder brukeropplastet verk og annet beskyttet materiale – et større ansvar for at innholdet er klarert. Dette må bli norsk lov.

-> Fjerne klasseromsdoktrinen. Knyttet til anmodningsvedtak 731 (2017-19). DSM-direktivet inneholder bestemmelser som medfører at åndsverklovens § 43 tredje ledd bør endres. I dag slås det fast at «fremføring og overføring som skjer i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området». Dette er ikke i alle tilfeller i tråd med EU-retten: Overføring i klasserom har i henhold til EU-retten karakter av å være overføring til allmennheten, og i DSM-direktivets artikkel 5 er det knyttet vilkår til når overføring kan anses privat.  Norsk lovgivning må derfor endres.

-> Klargjøre retten til rimelig vederlag: Knyttet til anmodningsvedtak vedtak 729 (2017-18). Både lov om kollektiv forvaltning og åndsverksloven har bestemmelser om at vederlag skal være rimelig. Her er det behov for å etablere en tvisteløsningsmekanisme som også omfatter vederlagstvister om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Det foreligger et anmodningsvedtak på dette, og den forrige regjeringen har sagt det skal følges opp i forbindelse med implementeringen av DSM-direktivet. Ordningen bør gjelde både for medlemmer og grupper av rettighetshavere i tvist med musikkbrukere kollektive forvaltningsselskap, og for forvaltningsselskap i tvist med lisenstakere.

-> Retten til å kreve opphavsrettigheter tilbake: En formulering om dette ble tatt ut av et lovforslag i 2016. Nå er saken aktuell igjen fordi DSM-direktivet har tatt inn en rett til tilbakekalling i artikkel 22, og hvor den enkelte medlemsstat kan definere nærmere vilkår. Noe av problemet for opphavere nå, er at de presses av sterke kontraktsparter til å gi fra seg rettigheter. Da blir opphavere stående uten vederlagsinntekter. DSM-direktivets innføring i norsk lov må løse dette på en god måte.

2. Styrke det frie feltet gjennom Norsk kulturfond, kap 320 post 55

Det er foreslått i budsjettet å fjerne hovedregelen om at institusjoner som mottar offentlige tilskudd, ikke kan søke om støtte gjennom Norsk kulturfond, til at de altså skal kunne det. Her vil vi rope et varsko.

For å ta et eksempel: Den Norske Opera & Ballett får fra før av nesten en milliard i direkte tilskudd. Nå er det altså foreslått at de også kan søke midler i prosjekttilskudd fra Kulturrådet, i fri konkurranse med selvstendige kunstnere med en gjennomsnittlig inntekt på under 200.000. Dette skal altså skje:

->  samtidig som bevilgningen til disse tilskuddspostene i Kulturfondet bare får en marginal økning på under to prosent.

-> samtidig som pandemitiltakene avvikles (selv om det er varslet at de forlenges noe), hvor inntektsgrunnlaget til frilansere og selvstendig næringsdrivende kunstnere skal bygges opp igjen, og hvor foreløpige rapporter om effekten av kompensasjons- og stimuleringsordningene generelt viser at en meget stor andel av midlene har gått til få aktører, store aktører.

-> uten at det foreligger et tydelig kunnskapsgrunnlag som tilsier en slik endring. Kulturrådet har akkurat fått overlevert en rapport fra rådgivende utvalg for institusjonsfeltet, som del av Kulturrådets kulturøkonomiprosjekt. Her foreslås egen tilskuddspost for institusjoner, men ikke at institusjoner i større grad skal ta av potten til det frie feltet.

Det er ikke vanskelig å se hvem som risikerer å tape på dette, dersom de store institusjonene skal kunne søke. For: de kommer til å søke. Er tanken at støtte til institusjoner skal «dryppe ned» på de mindre aktørene i det frie feltet? Dette er en altfor uforutsigbar strategi.

Vi presiserer: Vi ønsker ikke å ekskludere de små institusjonene som er helt avhengige av prosjektmidler i tillegg til den lille driftsstøtten de har. Vi tenker at det kan være et godt grep at disse kan få noe midler fra fond. Dette kan allerede skje i dag, gjennom unntak fra hovedregel, eller så kan det ivaretas på andre måter gjennom direkte styrking av institusjonene over budsjettpostene de ligger under, eller gjennom egne ordninger som foreslått i den ovenfor nevnte rapporten.

Uansett om dette endres eller ikke, er det helt nødvendig med en større bevilgning til kulturfondet, som knapt har blitt KPI-justert de siste årene til tross for at flere nye kunstnergrupper er inkludert.

Forslag til merknad kap. 320 post 55 Norsk Kulturfond:

Familie- og kulturkomiteen vil ikke fjerne hovedregelen om at institusjoner med tilskudd over statsbudsjettet ikke skal søke tilskudd fra Norsk Kulturråd. Institusjoner som har for svak økonomi til å ivareta egen aktivitet bør enten styrkes gjennom de budsjettpostene de allerede mottar tilskudd under, eller alternativt ivaretas av egne ordninger under Norsk kulturfond slik at de ikke konkurrerer med det frie feltet om midler innen statens egne bevilgninger. Komiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på 100 millioner.

3. Klare krav til institusjonene i tilskuddsbrev om bestilling og bruk av ny norsk musikk, kap 323 post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Store kulturinstitusjoner som i hovedsak finansieres av det offentlige gjennom tilskudd, med må ta et tydeligere ansvar for det norske musikkmangfoldet ved å bestille og fremføre en viss andel norskkomponert musikk. I dag er andelen hos de store institusjonene om lag 12 prosent i gjennomsnitt (noen ligger godt under), og bare 1 prosent er urframføringer. Den ryddige og riktige måten å sikre en høyere norskandel på, er gjennom tydelige føringer i tilskuddsbrevene. Vi mener prosentandelen må opp til minst 20.

Forslag til merknad til kap 323 post 70:

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen om å i tilskuddsbrevene tydelig understreke ansvaret institusjoner med tilskudd under kap 320 post 70 har for bestillinger og fremføringer av ny norsk musikk.

4. Opprettelse av musiker- og komponistallianse

Vi mener at et godt grep for en styrket kunstnerøkonomi vil være å opprette en musiker- og komponistallianse, som vi har gitt innspill om til Kunstnermeldingen (som vi håper nå kan ferdigstilles). Vi støtter CREOs budsjettinnspill i denne runden, som foreslår at:

«(..) det opprettes en Musikerallianse. Vi ber om at det avsettes 850.000,- i statsbudsjettet for 2022 til tiltaket. Dette som en start på prosjektet. Ferdig utbygd krever tiltaket rundt 30 millioner i året.  

En slik ordning må også inkludere de som skaper musikken, komponistene.

Ordningen er tenkt etter modellen for SKUDA. Vi har fulgt arbeidet med Skuespiller- og danseralliansen og tror at en tilsvarende ordning for komponister vil bidra til å gi flere komponister en bærekraftig karriere. Våre medlemmer er profesjonelle og bruker allerede mye tid på komposisjon og på å håndtere sine foretak i dag, men opplever usikkerhet mellom oppdrag. Vi tror at en allianse vil føre til større formidlingsarbeid, som igjen vil gi hyppigere bruk av de kunstneriske arbeidene. Komponistforeningen bidrar gjerne i arbeidet med å organisere en administrasjon, etter modell fra eksisterende ordning.

5. Utvidet mandat til Music Norway eller opprettelse av ny enhet med ansvar for å informere om og profilere norsk musikk i Norge: 15 millioner- kap 320 post 74

Mange av våre medlemmer har opplevd at Music Norway siden opprettelsen i 2013 ikke tar opp i seg deres behov i tilstrekkelig grad.  Music Norway forsøker å utvikle sin kompetanse innen kunstmusikkfeltene og prøver å tilpasse virkemidlene i tråd med de behovene som meldes inn. Mulighetene er likevel begrensede innenfor de eksisterende rammene. I løpet av pandemien har vi også sett at bruk og salg av norsk musikk i Norge har sunket. Vi ønsker derfor en modell som styrker norsk musikkliv. Det kan gjøres ved å styrke mandatet og ressursene til Music Norway, slik at de kan jobbe for å bedre eksportmulighetene for og for profilering av kunstmusikk i vid forstand - både i et kulturpolitisk selvstendig perspektiv og der hvor musikken brukes for å underbygge næringspolitiske mål. Parallelt med disse eksportmomentene er det en viktig oppgave å styrke hjemmemarkedet gjennom informasjonsspredning og sektorbyggende tiltak tilpasset de ulike musikkfeltene. Vi har spilt inn dette forslaget blant annet i forbindelse med UD sin internasjonale strategi. En slik styrking må sees i sammenheng med ressursene som i dag brukes ved NB Noter i Nasjonalbiblioteket - tidligere under Musikkinformasjonssenteret (MIC).

6. Følg opp Medietilsynets anbefalinger om NRKs mediemangfold kap 335, post 79

Dette er knyttet til Kulturdepartementets bestilling til Medietilsynet om en utredning om NRK og Mediemangfold med frist i november, anmodningsvedtak 719 (2018-19) om endring i NRK-forskriften. Norsk Komponistforening klaget i mars 2020 NRK inn for Kringkastingsrådet for ikke å ivareta sitt samfunnsansvar for norsk musikk og det redaksjonelle ansvaret de har i henhold til NRK-plakaten. Medietilsynet har i son årsrapport om NRK varslet at de i en utredning om NRK og mediemangfold, trolig vil anbefale Kulturdepartementet om å endre NRK-plakaten slik at det framgår krav til norsk/ norskkomponert andel i alle radiokanalene, og anbefalinger knyttet til NRKs redaksjonelle ansvar for kultur- og musikkjournalistikk. Det er viktig at departementet tar raskt tak i denne utredningen og kommer tilbake med forslag til endringer i en høring.

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber regjeringen vurdere kritikken som det siste året er rettet mot NRKs musikkprofil og NRKs ivaretakelse av musikkmangfoldet i Norge, og vurdere å endre NRK-plakatens formuleringer om krav til norskandel for musikk i NRK til å gjelde alle NRKs kanaler på radio og tv.

Avslutning: Vi vil ellers oppfordre komiteen til å sikre at regjeringen følger opp flere andre rapporter og evalueringer som kommer de neste månedene, deriblant Kunstnerundersøkelsen og Kulturmeldingen. De er sentrale når man skal legge et nytt og bedre grunnlag for et mangfoldig kulturliv etter pandemien. Foreløpige rapporter fra Kulturrådets og Filminstituttets evalueringer av kompensasjons- og stimuleringsordningene tilsier også at meget stor andel av midlene har gått til store aktører, og slik sementert eksisterende styrkeforhold. Denne kunnskapen må brukes.

Jørgen Karlstrøm
styreleder
Norsk Komponistforening