CIAM 2024: Kamp for rettigheter i en AI-drevet fremtid

CIAM (International Council of Music Creators) samler opphavere fra hele verden. Under årets generalforsamling var tematikken generativ kunstig intelligens, med ambisjon om å dele erfaringer finne frem til felles løsninger. CIAM er opphavergrupperingen i CISAC, som er et verdensomspennende nettverk for kollektive forvaltningsorganisasjoner.

Jurist Daniel Gervais snakket om viktigheten av å beholde den muligheten musikkskapere har til å agere i den fasen vi er på full fart inn i med generativ AI. Han innledet samtalen med en advarsel om hvordan AI-modellene allerede har kopiert store mengder av kulturarven, og er i ferd med å «tygge seg gjennom» den gjenværende biten av menneskets historie. Rent teknisk krever dette reproduksjon av materialet, som er en beskyttet rettighet i alle lovverk.

Maskinene bruker summen av det de har kopiert av menneskeskapte uttrykk til å skape innhold. Men er det «nytt» innhold? Kreativitet deles gjerne inn i to typer; derivativ og generativ, og ofte er skaping en blanding av disse to.

Det maskinene gjør, er ikke generativ skaping, det er derivativ skaping, til tross for at det gjerne omtales som generativ AI. Det er videre grunnleggende for menneskelig kommunikasjon og for å tolke informasjon og budskap på en meningsfull måte at vi vet hvem vi snakker med, hvem vi interagerer med, hvem vi lytter til. Vi har allerede store problemer med dette i en verden preget av ikke-kroppslig informasjon og desinformasjon. Det kan bli enda mye vanskeligere med generativ AI. Dette kan adresseres av forvaltningsselskapene gjennom lisensiering og gjennom ny lovgivning.

Behov for å verne menneskelig kreativitet

AI kan brukes til mye spennende, men man kan lure på hvorfor det fremstilles som at vi trenger AIs muligheter så desperat. Vi må huske at enhver kognitiv funksjon som overføres fra menneske til maskin er veldig vanskelig å få tilbake, og etter en generasjon kan evnen være tapt for alltid.

Det er akutt behov for å beskytte musikkskapernes rettigheter overfor generativ AI. Videreføringen av økonomiske muligheter er i fare. Etablering av en ny rett til vederlag for skapere vil sikre at skapere blir kompensert når verkene deres brukes til å generere konkurrerende innhold.

Opphavsrett har blitt innført på nye områder mange ganger før. Det er på høy tid å gjøre det igjen.

Uten ordentlig juridisk rammeverk risikerer vi som er skapere å miste muligheten til å leve av vårt arbeid. Det vil føre til redusert tilvekst av nye talenter som er villige til å gå inn i skapende yrker og et uopprettelig tap av nye ideer og kulturelt mangfold.

Globale initiativer for å bevare lokalt mangfold

Representanter fra flere land informerte og diskuterte i paneler om status for sitt arbeid på området. Nokså gjennomgående var vektleggingen av menneskelig levende skaperkraft, mulighetene for lokalt mangfold og at det må finnes en økonomi for å jobbe skapende med musikk. I Canada arbeides det med en Online Streaming Act (Bill C-11) som revisjon av eksisterende Broadcasting Act for å fremme kanadisk innhold. Her vil man lage mekanismer for å vise og bidra til produksjon av kanadiske fortellinger og musikk, på engelsk, fransk og urfolkspråk, støtte et kringkastingssystem som reflekterer kanadisk mangfold og bidra til at programmer er universelt tilgjengelige. Dette vil bli et nyttig lovverktøy for å fremme lokal og regional kultur og gjøre lokalt kulturelt innhold reelt tilgjengelig for befolkningen.

GEMA i Tyskland jobber med å utarbeide en lisens på i størrelsesorden 30 prosent vederlag for plattformer som ved hjelp av generativ AI tilbyr brukere mulighet til å skape innhold, samt for outputen som brukerne av slike plattformer genererer.

I USA er det en rekke pågående rettssaker om krenkelse av rettigheter knyttet til generativ AI. Disse vil det ta mange år å avklare. Dette vil være nyttig, men samtidig bør det internasjonalt jobbes med ny lovgivning for å sikre rettighetene, altså kombinert strategi om å både jobbe nedenfra og opp med rettsavgjørelser, og ovenfra og ned med ny lovgivning om opphavsrett på nye områder.

Flere i panelet ga uttrykk for at kampen om AI også er en kamp om menneskerettigheter. De påpekte at det er sterke krefter som ønsker å redusere makten menneskelig kreativitet har i dag. Paneldeltakerne insisterte på at det må investeres i ekte menneskelig kreativitet, og at det trengs en internasjonal standard og holdning til AI. Mens effektivisering og nye løsninger ofte brukes som salgsargumenter for AI, lurte flere på hvem som faktisk nyter godt av denne effektiviseringen, og hvilke konsekvenser det vil ha for skaperne og samfunnet som helhet.