Ketil Bjørnstad

Jeg vokste opp tett inntil Norsk Komponistforening på sekstitallet. Finn Mortensen (som jeg fremførte ofte som pianist), Klaus Egge, Folke Strømholm, Magne Hegdal, Edvard Fliflet-Bræin, Øystein Sommerfeldt, Arne Nordheim, Gunnar Baden, Finn Arnestad, Ragnar Søderlind og, ikke minst, min helt Alfred Janson, var mennesker jeg snakket mye med, og som inspirerte meg.

Så møtte jeg jazzen, og komponerte i et friere landskap. Selv om jeg ga opp min klassiske pianistkarriere, trakk jeg kunstmusikken inn i det jeg komponerte. Fortsatt spiller jeg Prokofiev, Chopin, Mozart og Bach hver dag. Og Schubert er en viktig referanse for min måte å tenke melodi på.