Ewa Jacobsson

Komponist, billedkunstner, lydkunstner.

"Jeg har laget feltopptak siden tidig på åttitallet. Jeg samler likeledes visuelle bortkasta materialer fra stedet jeg arbeider med og bruker materialer som marsipan, elelektronikk-waste, objekter som råtner, olje, stålwire, stål, foto, tegning.

Jeg arbeider med stedsspesifikke installasjoner med visuelle element, lyd og preparering av rom, permanente installasjoner, ren lydkomposisjon, fysiskt lydende objekter og live performance, på utstillinger, museer, konsertsteder og i andre sammenheng, også verker utendørs og involvering av publikum og selve stedet. Jeg samarbeider også med musikere og komponerer verker basert på feltopptak, instrumenter, tekstfragmenter og den lokale akustiske lyden fra lydkilder i preparerte objekter. Jeg bruker partitur og grafiske tegninger med fysiske materialer som rebuser i musikk og billedkunst.

Avansert teknikk og lav-teknologi reflekterer min interesse i overføringen av både eksistensielt og politisk innhold og betydning, og å ignorere etablerte hierarkier."

Ewa Jacobsson 2021

Composer, visual artist, sound artist.

Sound collecting since the early eighties. I analogously collect visual castaway elements from actual sites, and use materials as marzipan, electronic waste, rotting objects, oil, steel, wire, photo, drawing.

My work includes site-specific installations with visuals, sound and preparation of spaces, permanent sound installations, pure sound composition, physical sounding objects and live performance, at exhibitions, museums, concert spaces and in other contexts, also including works for the street or involving the audience and the actual space. I also collaborate with musicians and compose works based on processed field recordings, instruments, fragments of text and the local acoustic sound from sounds sources in prepared objects. I use scores and graphic drawings with physical materials as rebuses in music and art work. Advanced technique and materials combined with low-tech reflects my interest in the transportation of importance and meaning, existentially or politically, through different medias, ignoring the hierarchy commonly used.