“Palazzo” av Helge Iberg

Begrunnelse

Med dette verket skaper Iberg en symbiose mellom jazzens framdrift og klassisk modernisme. Verket er skrevet for to pianister, Sanae Yoshida og Nils Anders Mortensen, samt en improviserende, rytmisk slagverker, Per Oddvar Johansen, som blir med der det groover mest. Iberg er selv pianist, og “Palazzo” er svært overbevisende komponert for klaver. Dette halvtimeslange eposet har fem satser, og to av disse har en kvarttoneforskyvning i det ene instrumentet. Disse satsene oppleves som drømmeaktige refleksjoner og det er svært virkningsfullt. De øvrige satsene har et rytmisk driv som motor, og er herlig jazzinfluerte, men uten at jazzen oppleves assimilert inn i den klassiske musikken. Verket som oppstår er et kompakt og besnærende verk. Musikkfaglig utvalgs begrunnelse