Cecilie Ore

Cecilie Ore (1954) studerte klaver ved Norges musikkhøgskole og i Paris (1974-81) og fortsatte deretter med komposisjonsstudier ved Institutt for Sonologi i Utrecht og med Ton de Leeuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam (1981-86).

I løpet av 1980-årene vant Ore internasjonal anerkjennelse for flere av sine elektroakustiske verker. Blant annet vant hun både 1. og 2. pris ved International Rostrum for Electro-Acoustic Music 1988 for Etapper. Samme år mottok hun Norsk Komponistforenings pris ’Årets Verk’ for orkesterverket Porphyre, samt Statens Garantiinntekt for Kunstnere.

Mot slutten av 80-tallet ble Ore stadig mer opptatt av problemstillinger vedrørende tid, et engasjement som resulterte i tetralogiene Codex Temporis og Tempura Mutantur. Codex Temporis består av følgende verk: Praesens Subitus (for strykekvartett, 1989), Futurum Exactum (for 12 strykere, 1992), Erat Erit Est (for sinfonietta, 1991) og Lex Temporis (for strykekvartett, 1992). Idèene fra Codex Temporis ble utviklet videre i Tempura Mutantur som inneholder følgende titler: Non Nunquam (for stryketrio, 1999), Nunquam Non (for ensemble, 1999), Semper Semper (for saksofonkvartett, 1998) og Ictus (for 6 slagverkere), 1997). De seneste instrumentalverkene danner en triologi hvor alle tre verk har titler hentet fra ulike sky-formasjoner: Cirrus (for strykekvartett, 2002), Cirrocumulus (for blåsetrio, 2002) og Cirrostratus (for sinfonietta, 2004). Som i Codex Temporis er det i utgangspunktet også her en strykekvartett som danner det idèmessige grunnlaget for de påfølgende stykkene.

I 1994 skrev hun også orkesterverket Nunc et Nunc, bestilt av BBC Symphony Orchestra.

I løpet av 80-tallet komponerte Ore ulike verk for stemmer. Calliope (for kvinnestemme, 1984) er ofte fremført. Etter å ha fokusert på instrumental musikk på 90-tallet, begynner hun igjen å skrive for stemmen. A – en skyggeopera ble urfremført under Ultimafestivalen 2001, og utgitt på CD i 2003. Samme år komponerte hun Schwirren, et verk for vokalensemblet Nordic Voices. I Lux Illuxit fra 2005, som er en lyd-installasjon for Riksarkivet, benytter hun seg også av tekstlig og vokalt materiale.

Cecilie Ore ble tildelt Arne Nordheims Komponistpris for 2004.

Etter år 2000 har hun i stadig større grad arbeidet med tekst basert og samfunnskritisk musikk. Temaene spenner fra dødsstraff til ytringsfrihet. I 2008 hadde hennes kammeropera Dead Beat Escapement urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. BBC Radio 3 og Huddersfield Contemporary Music Festival bestilte et verk til the BBC Singers som hadde premiere ved hcmf i November 2013. Ved samme festival ble også en ny video oppsetning av A. – a shadow opera urfremført.

Under Oslo Griegfestival i 2014 ble både Toil & Trouble for Nordic Voices samt den politiske stand-up romansen Who do you think you are? for sopranen Eir Inderhaug urfremført.

Hennes opera Adam & Eve – a Divine Comedy ble urfremført under Festspillene i Bergen våren 2015. Korverket Dead Pope on Trial! vil bli oppført under Other Minds festivalen i San Francisco 2016.

I 2018 ble hennes strykekvartett WaterWorks urfremført av Engegårdkvartetten ved Hardanger Musikkfest og samme år ble hennes Vatikantrilogi (Dead Pope on Trial!, The Pregnant Pope! og The Fig Leaf Campaign!) urfremført i sin helhet av Nordic Voice i Håkonshallen under Festspillene i Bergen.

Hun ble tildelt Lindeman Prisen i 2015 og Edvard Prisen i 2019. Hennes CD: Come to the Edge! ble nominert til Spellemannsprisen i 2019. Hennes CD: Come to the Edge! ble nominert til Spellemannsprisen i 2019.

I 2021 ble Whirling for fiolin og kontrabass urfremført under Late Summer Festival i Danmark og Katsu! for stemme og alt saxofon ble urfremført under Ultimafestivalen samme år.

Under Tonehimmel Festivalen i Volda 2022 vil to nye strykekvartetter: Glacier Song og Morning Mist bli urfremført av Engegårdkvartetten. I tillegg vil A Cuckoo Cries bli urfremført av NyNorsk Messingkvintett samme sted.