Åpen høring i Stortingen 8. juni

Kjære medlemmer av kulturkomiteen — Takk for muligheten til å komme hit.

Jeg heter Knut Olaf Sunde og er styreleder i Norsk Komponistforening.

Vi er i en teknologisk brytningstid der politiske avgjørelser om hva som skal være fremtiden for oss mennesker er viktigere enn noen gang.

Kunstnere er kompasset for menneskehetens samvittighet, sa sangeren Harry Belafonte.

Rammebetingelser for et kulturliv som faktisk fungerer som kompass er ingen selvfølge. Det krever politikk: Og det fundamentale poenget med opphavsrett er å sikre og fremme kreativitet.

Vi regner med at komiteen har nok innsikt og forståelse av problematikken. Spørsmålet blir mer om dere opplever å ha den politiske friheten til å gjøre det som er riktig. Den sene implementeringen skjer nå etter store teknologiske endringer, som har ført til at EU-parlamentets juridiske komité har påpekt omfattende uklarheter i det gjeldende DSM-direktivet, som nå er under evaluering.

Da DSM-direktivet ble skrevet, var man i tillegg klar over muligheten for at unntakene i artikkel 3 og 4 ville kunne bli tolket altfor bredt. Derfor ble de balansert med uttrykkelig henvisning i artikkel 7 (2) til Infosoc-direktvets artikkel 5 (5), som beskriver tretrinns-testen. Siden artikkel 7 (2) ikke implementeres i lovforslaget vil den norske loven mangle denne nødvendige balansen.

Forslaget til unntaket § 50 d) er teknologisk vid og innholdsmessig uavgrenset. Det skiller ikke mellom analyse som hjelpemiddel til forskning og analyse som inngår i trening av generative KI-modeller.

Opt-out- prinsippet som foreslås innført i § 50 e) er et grunnleggende systemskifte som opphever eneretten. Det vil være bortimot umulig å få til å fungere i praksis og strider mot det domstolskapte prinsippet om effet utile, og betydningen av å lage lover som ikke kan håndheves eller etterfølges. Opt-out må derfor snus til et prinsipp om presumpsjon av bruk, som lovgivere i Storbritannia og Frankrike har begynt å se på. All bruk må kreve tillatelse og lisens.

Dersom § 50 d) og e) vedtas som foreslått, vil konkurransen fra KI systematisk fortrenge menneskeskapte verk. Dette får konsekvenser for norsk kulturliv, ytringsmangfold og kunstnerisk livsgrunnlag. Når generativ KI gjøres kunstig billig ved å bygges på eksisterende verk uten betaling, flyttes kostnaden fra teknologiselskapene til kunstnerne og samfunnet. Over tid undergraver dette insentivene til å skape og utvikle norsk kunst og språklig kompetanse. Stortingets behandling av Prop. 41 LS er derfor et prinsipielt veivalg for norsk opphavsrett og samfunnsutvikling.